Totalt antall sidevisninger

tirsdag 25. november 2014

Er ultraløping galskap?

Hvis vi har et ønske om at ultraløping som sport skal bli tatt seriøst tror jeg vi må slutte å snakke om hvor gærne vi er hele tiden. Ultraløping er ikke galskap.

Jeg tror faktisk vi må jobbe mer med å fortelle de vi møter på vår vei at det blir notert rekorder og ført statistikker i idretten vår. Det eksisterer også både nasjonale og internasjonale mesterskap i ultraløping.

Dødsfall og alvorlige skader er mye mer utbredt på kortere distanser enn på ultradistansene.Galskap blir fort et negativt ladet ord og vi ønsker vel å bli tatt seriøst, eller?

Rent personlig syns jeg det minner mer om galskap å trene i fire timer for dagen i ti år for å løpe 100 meter eller å sende ut 22 gærninger på en gressplen for å slåss om en ball. For ikke å snakke om å sette utfor en bakke med planker på beina for å hoppe over 100 meter.

Ultraløping på høyt nivå er stor idrett. Mosjonsultraløping er overkommelig for de fleste med litt langdistansetrening. Det er definitivt ikke galskap.


Ferdig snakka!







2 kommentarer:

  1. Veldig godt poeng! Er jo strengt tatt ingen grunn til å skille mellom store (eller små) prestasjoner i ultraløp og store prestasjoner i andre idretter med sine kvaliteter. Jeg tror det er lett for mange utenforstående å kalle det galskap fordi det er snakk om så store avstander og løping liksom er ensbetydende med bånn gass, men det handler jo om så utrolig mye mer enn det.

    Galskap er det ikke, men jeg drister meg til å påstå (uten at jeg kan kalle meg ultraløper selv - enda) at det må kreve en psyke litt utenom det vanlige. I positiv forstand :)

    SvarSlett