Klar for Oslo maraton?

Jeg har faktisk aldri vært så usikker på om jeg kommer til å fullføre et løp noen gang. Det som er nytt denne gangen er at jeg har tidspress, så i morgen er det ikke nok å krabbe i mål. For de som ikke vet det skal jeg løpe alle distansene i Oslo Maraton, hel, halv og 10 for Grete. For å rekke til start må jeg løpe maraton på 4.30 og halv på 2:10. Helst må jeg løpe fortere enn det for å få en liten pause mellom startene.


Jeg har trent godt nå i 12 uker , men kunne gjerne tenkt meg en måneds trening til før oppgaven. Jeg vet rett og slett ikke om jeg er i stand til å holde 6-blankfart i over fire mil, men ingenting duger uprøvd og det er utrolig hva kroppen klarer bare hodet er med. I Ultraløping er 90% av prestasjonen mental og resten sitter i hodet sies det.

Kroppen vet forhåpentligvis litt om hva den skal gjøre også. Det har blitt noen lange løp de siste tjue åra.


Ut i fra de forutsetningene jeg har hatt, er jeg i hvert fall trygg på at jeg har gjort de forberedelsene som skal til. Jeg har til og med trappet ned og sliter med alle nedtrappingssymptomene som blant mange er:

• Luftveisplager
• Uro
• Smerter i hele kroppen
• Sterke stikkende smerter i en legg ved all bevegelse
• Generell utmattelse
• Søthunger
• En iboende visshet om at jeg ikke kommer til å fullføre

Og naturligvis oppdaget jeg i går kveld at yndlingsløpeskoene mine er i ferd med å revne i såla så jeg ikke aner hva jeg skal løpe med.


Innerst inne kjenner jeg symptomene godt, men blir lurt hver gang.


Uansett hva som skjer i morgen så er det faktisk bare løping det handler om og jeg deltar fordi jeg elsker det.