I skohimmelen en stund

På torsdag hadde jeg møtedag i Oslo. Plutselig midt på dagen ble det opphold på en time. Da hadde jeg valget mellom Burger King eller Löplabbet. Valget var enkelt i mitt hode, men i stedet for å velge bare Löplabbet ble det både Löplabbet og Oslo Sportslager.

Jeg har forholdsvis store føtter, nærmere bestemt skostørrelse 46,5. Det er to fordeler med det. Det første er at jeg ofte finner sko i tilbudskasser. Det andre er at jeg slipper impulshandling. Oftest må skoene bestilles. I dag var det ikke sånn. Jeg fant sko som passet, men fikk et øyeblikk av selvinnsikt. Så lite som jeg løper nå greier jeg meg med det jeg har hjemme. To par til vinterbruk, to par terrengsko, fem par lette til mengdetrening, et par barfotsko, to par til korte konkurranser selv om jeg så godt som aldri løper korte konkurranser og tre par til å løpe på tredemølle... I tillegg er jeg for øyeblikket så godt som løpsinvalid. Kanskje jeg snart bør opparbeide meg en samling gåstaver...

Jeg har nå iallefall forelsket meg i noen sko igjen.

Terrengskoen jeg ønsker meg passer som hånd i hanske (fot  i hose?). Den er lett og sitter visstnok som spikret i all slags terreng. Skoen heter Inov-8 X-talon 190. Den er også rød. Rød er den peneste skofargen. Ren skoporno!

Neste sko er Saucony Virrata, mykt dempet og en drøm å ha på seg. Ihvertfall kjentes den god ut i butikken og mange skryter av den. Det eneste jeg er litt bekymret over er at den muligens kan være litt for mykt dempet så den gir for lite respons fra underlaget. Derfor blir den en ekstrasko hvis jeg kjøper den. En kosesko til gode dager. En solskinnsko. Jeg har et par Puma Faas 500 som jeg bruker til slikt per i dag, men hvis jeg kommer i siget igjen blir sko utslitt.

Så kommer jeg til skoen over alle sko, Saucony Kinvara. Jeg slet ut tre par Kinvara i fjor. Feite folk som løper mye sliter sko. Nå var jeg overbevist om at oppdateringen var for smal for meg, men noe har skjedd. Enten har føttene mine minket fordi jeg ikke løper noe særlig nå eller jeg har prøvd feil størrelse før, for nå passet de akkurat like godt som forrige modell. For en sko! En skulle tro skoen var laget for meg personlig. Jeg har aldri hatt på meg et par sko som har passet så godt. De er myke å ha på seg, gnager ingen steder og er akkurat passelig hardt dempet. Jeg liker å kjenne underlaget samtidig som jeg ikke treffer med et smell. De er også lette som fjær. Jeg har brukt dem både til langturer, intervaller, konkurranser, foreldremøter, spaserturer i skog og mark, gressklipping og på de tyngste turene av alle, på kjøpesenter.

Med et par Kinvara på bena  klarer jeg alt. Jeg kjøper sjelden sko til fullpris, så nå venter jeg i spenning på at Kinvara 3 kommer på salg. En Kinvara 4 har dukket opp i USA, så det nærmer seg. De tre parene jeg slet ut i fjor kjøpte jeg veldig billig da treern ble lansert.

Til slutt har jeg tre gode råd til de som leter etter sko:

- Ikke hør på andre. Det er dine føtter og skoene skal passe deg.

- Skoen skal passe deg i butikken. Sko skal ikke løpes inn, de skal passe på første løpetur. De lengste løpene jeg har løpt har jeg løpt i sko rett fra skoeska. Da er de best.

- Kjøp store nok sko!

Og så et fjerde råd med liten skrift. Det er bare jug at det ikke betyr noe hvordan skoene ser ut. Jeg er hellig overbevist om at jeg løper sakte i stygge grå og svarte sko!
Pene sterke farger inspirerer !

                                                   Kinvara kommer i masse farger til å matche
                                                   alle antrekk. LEKKERT !