Skechers GoRun 7. En kjapp og morsom sko rett og slett

Heldige meg har fått et par Skechers GoRun 7 og har nå løpt de obligatoriske 100 kilometrene for å få sagt noe fornuftig om dem.



Skechers GoRun 7 er en total oppgradering av den populære GoRun-modellen. I tillegg til en helt ny lest er vidundermaterialet Hyper burst brukt i midtfoten. Dette materialet dukker nok snart opp i alle løpeskoene til Skechers.

Jeg må med en gang komme med en advarsel. Hvis du sliter med dårlige ankler, akillessmerter eller trenger mye demping er ikke dette skoen for deg. Det er også en ren asfaltsko. I terrenget blir den alt for myk og lite responsiv. Det aner meg at lesten heller ikke tåler kvister og terreng noe særlig.

Førsteinntrykket var litt spennende. Første turen hadde jeg på en løype med både grus, sti og asfalt. Før jeg kom ut på asfalten var skoen rett og slett dvask, en gedigen skuffelse rett og slett. Så kom jeg ut på asfalt og fikk oppleve hyper burst for første gang.Materialet er faktisk ikke oppskrytt. Det gir en helt egen spenst og framdrift selv for tunge meg.

Lesten er spesiell. Den er rett og slett som en tøffel helt uten stivt materiale. Det vil si at skoen ikke gir noe støtte og kan oppleves som ustabil for urutinerte løpere. For min del gir den  frihetsfølelse. Første turen var jeg sikker på at jeg holdt på å miste skoene flere ganger, men det var bare innbilning. Skoene bør kjøpes så de passer tight. Tåboksen er smal, men på grunn av lesten føles det ikke sånn. Det er ikke ekstrahull til lissene for å stramme til rundt hælen. Det gjør jeg nesten på alle sko, men savnet det ikke her.

Jeg har løpt opptil tre timer med skoene helt uten gnagsår, blå tånegler  eller lignende. Jeg følte heller ikke behov for mer demping. Konklusjonen da er at dette er maratonskoene mine.

Sålene er ikke lenger steinsamlere om noen skulle lure på det. Nå er de nesten uten mønster.

En enkel konklusjon: Skechers GoRun7 er lette moderat dempede sko med fantastisk løpsfølelse på asfalt. Anbefales ikke på grus og sti. Skoen egner seg godt på distanser opp mot maraton.

Løp og kjøp!

Låter som handler om løping.

Er man opptatt av både musikk og løping er dette et uunngåelig innlegg som burde vært skrevet for lenge siden.

Det finnes faktisk en god del låter der ute som handler om løping. Riktignok vil man nok ved en tekstgjennomgang oppdage at mange av låtene man entusiastisk trodde handlet om tempoturer og langturer faktisk handler om å flykte. Å flykte og å løpe er jo det samme ordet, run, på engelsk. Jeg må nok innrømme at noen av låtene jeg presenterer her er i den kategorien.

"Run to the hills" med Iron Maiden handler definitivt ikke om bakketrening.

Men "The loneliness of the long distance runner" med samme gruppe handler defintivt om løping:

"I've got to keep running the course
I've got to keep running and win at all costs
I've got to keep going be strong
Must be so determined and push myself on"

Belle & Sebastian "Loneliness of the middle distance runner" handler  nok mer om livet enn konkret løping, men det er vel kanskje noe av det fascinerende ved løping, at det meste kan relateres til valg man gjør i andre deler  av livet. Stuart (usikker på hvem av dem) var visstnok også en habil mellomdistanseløper i ungdommen.

"Have you seen the loneliness of a middle distance runner
As he stops the race and looks around?
I like the stage you've seen it now"

Med Kate Bush sin "Running up that hill" som jeg aldri helt har forstått teksten på har jeg en mistanke om at jeg beveger meg langt ut på viddene, men det er en trivelig låt.

"So if I only could 
I'd make a deal with God
And I'd get him to swap our places
I'd be running up that road
Be running up that hill
With no problems"

En energisk cover av Chuck Berrys "Run Rudolph Run" hører absolutt hjemme her. Perfekt intervallåt.

"Run, run Rudolph, Santa's got to make it to town
Santa make him hurry, tell him he can take the freeway down
Run, run Rudolph, reeling like a merry-go-round"

Merle Haggards "Running kind" kan I det minste avledes til å handle om løping, selv om hovedtemaet er en som stadig vil flykte fra det som er vanskelig. Men det er vel nettopp det mange av oss gjør gjennom løpingen.

"I know runnin's not the answer.

Yeah but runnin's been my nature.

And a part of me that keeps me movin' long."

Melissa Etheridges "I run for life" handler faktisk om løping. Etter å ha overlevd brystkreft, deltar hun i et veldedighetsløp og gleden ved at kroppen fungerer resulterte i denne låta.

"I run for hope, 

I run to feel,

 I run for the truth , 

for all that is real,

 I run for yor mother,

your sister, your wife,

 I run for you and me, my friend, 

I run for life."

Så var vi der igjen da at man må være veldig kreativ I forhold til teksttolkning for å få dennne låta til å handle om mosjonsløping, men låta har et sånt utrolig flott driv at jeg tar den med.

Spencer Davies Group "Keep on running" 

"Keep on running, keep on hiding, One fine day I'm gonna be the one To make you understand. Oh yeah, I'm gonna be your man."

Rush "Marathon" må inn på lista.

"It's a test of ultimate will
The heartbreak climb uphill
Got to pick up the pace
If you want to stay in the race 
More than just blind ambition 
More than just simple greed 
More than just a finish line 
Must feed this burning need
In the long run"

Mickey Jupp "Jogging". Jogging er nesten et skjellsord I min terminologi. Man jogger jo ikke, man løper. Denne låta handler om jogging og intet annet. Verdens mest banale tekst, men det er jo så.

"I said ‘I need a track suit so  I can jog round the block’
The man said ‘Why, I’m sorry son but we’re all out of stock’
Everybody’s joggin', joggin', joggin'

‘Cause it’s good for you (Good for you)
Joggin', not walk-the-dogging
I’m going to get healthy if  it’s the last thing I do"

Og her en norsk i samme gate.
Rocky: "E' du hypp på jogging"

"Nån driv med idrett som en artig liten leik. Da slipp du å bli lat og tjukk og feit."

Låta er hverken særlig fengende eller genial, men i mangel på norske låter som omhandler tema må den med. Låta er i grunnen helt forferdelig.

Cockney Rejects er råtøffe. Tror nok også denne låta handler om å flykte, men den er herlig på øret opp de tøffeste bakkene. At de løper i Dr Martens-sko får så være. Cockney Rejects Oi! Oi! Oi!

Egner seg godt til allsang.

"I'm running down the back street

Oi! Oi! Oi!

And we're never giving in

Oi! Oi! Oi!

Cause we all know that we*re gonna fucking win"

Florence + the Machine med "Dog days Are Over" fortjener også å nevnes.

"So you better run. Run fast for your mother, run fast for your father. Run for your children, your sisters and brothers."

Cake: "The distance". Nok en låt som sannsynligvis egentlig ikke handler om løping, men kan kjapt overføres til det.

"Because he's racing and pacing and plotting the course
He's fighting and biting and riding on his horse
He's going the distance
No trophy, no flowers, no flashbulbs, no wine
He's haunted by something he cannot define
Bowel-shaking earthquakes of doubt and remorse
Assail him, impale him with monster-truck force
In his mind, he's still driving, still making the grade"

Og her er den første svenske. Rapperen Promoe. "Long distance runner"

"Like an athlete, a long distance runner
On a track meet spring, fall, winter, summer
They attack me, but it gon' make stronger
Get at me dawg when your patience's longer
An athlete, a long distance runner
On a track meet spring, fall, winter, summer
They attack me, but it gon' make stronger"

Og litt mer rap fra en av de eneste rapperne jeg forstår hva synger. Eminem "Till I collapse"

"'Cause sometimes you just feel tired, you feel weak
And when you feel weak you feel like you want to just give up

But you gotta search within you, you gotta find that inner strength
And just pull that shit out of you and get that motivation to not give up
And not be a quitter, no matter how bad you want to just fall flat on your face and collapse"

Jackson Browne har en klassiker , "Running on empty". Naivt lar jeg også denne handle om løping i dag.

"Running on (running on empty)
Running on (running blind)
Running on (running into the sun)
But I'm running behind"

Denne er definitivt litt på siden, men jeg tar den med ukommentert.

Her beveger vi oss i mange sjangre og dette swinger definitivt.

"I'm a kenyan and you know I'm a marathon runner" "Kipchoge keep jogging, Kipchoge keep jogging."

Og her er foreløpig den eneste jeg har funnet på norsk. Øystein Sunde "Oslo Maraton" tar som alltid ting på kornet.

"Det er den dagen halve Oslo løper utenfor hos meg.
De søler saft og kaster plast og rydder aldri etter seg.
De løper som om de har stjålet både startnummer og sko.
De ha'kke tid t'å drikke ferdig og langt mindre gå på do.
De ha'kke tid t'å drikke ferdig og langt mindre gå på do."

Siste låt I denne omgang er Vangelis "Chariots of fire" som ikke har tekst, men alle bare vet at den handler om løping. Den spilles også ved startstreken på diverse løp.Den er fra filmen ved samme navn som absolutt anbefales.

For å gjøre lista lenger er jeg takknemlig for tips. Det må da finnes mye der ute. Kanskje det til og med fins noe på norsk.

Hvor mange par sko trenger en løper?

Dette spørsmålet får jeg ofte, da stort sett i en litt nedlatende tone der det ligger en undertone av at jeg har for stor skopark. Makan!

Det enkle svaret er to par så man kan variere. En enkel regel for skadeforebygging er å aldri løpe med samme skopar to dager på rad.

De fleste som har løpt en stund vet at to par sko er alt for lite. De færreste får drevet skikkelig med denne hobbyen uten en seriøs skopark.

Hvis du løper bare på asfalt og velger tredemølla når det er glatt trenger du helt objektivt sett minimum 10 par sko.Jeg går ut fra at du etterhvert konkurrerer litt. Da må du ha konkurransesko. Og naturligvis fins det konkurransesko spesialtilpasset til alle distanser. For egen del har jeg til 10 kilometer, halvmaraton, maraton og ultradistanser.

De samme skoene kan brukes på trening og jeg gjentar kan brukes,  for de fleste vil vel helst spare skoene til konkurranser og ikke slite dem ut unødvendig på trening. 

Hvis du velger å bruke konkurransesko til det de er betegnet til blir behovet på asfalttrening: Et par til trening i høy fart, to par dagligsko, et par godt dempede til lange turer og restitusjon. Barfotløping (med sko :-o) har blitt populært siste årene. Det er også visstnok skadeforebyggende. Dermed trenger du nok et par flate sko uten demping, evt. Fivefingers.

Da er vi oppe i åtte par og jeg glemte nesten sko til tredemølla. Selv bruker jeg sko som er såpass slitt at de ikke har nok demping til utendørsløping, når jeg løper på tredemølle. Asics lanserte faktisk egne møllesko for noen år siden. Jeg tror ikke de ble noen suksess. Da sier vi to par til tredemølle for å skifte på og tallet er ti.

Da har jeg kommet fram til at en asfaltløper trenger minimum 10 par sko for å utøve hobbyen sin på en seriøs måte.

Men de aller fleste som løper, løper jo også i terreng.

Da blir det straks mer komplisert.  Terreng er ikke terreng. Skovalg er både væravhengig og avhengig av type terreng. I teorien og forsåvidt også i praksis  går det helt greit å løpe med asfaltsko på tørre stier, men det er på tørre stier.

Det første du skal se etter er sko med godt grep. Det eksisterer faktisk sko som har godt grep selv på våte steiner og røtter. Ulempen med de skoene er at de har myk såle og dermed ikke er særlig slitesterke. Derfor må du ha minst et par til med såle som tåler litt. Og fortsatt er anbefalingen å ikke løpe med samme par to dager på rad. Så da er vi oppe i 4 par.

Også i terreng er det kjekt å ha et par «barfotsko» og et eller to par godt dempede til slitne føtter. 

Da er vi straks i mål. Det siste man trenger er piggsko. Også her gjelder regelen om å ikke løpe med samme par to dager på rad trengs det to par.

Da er fasiten at for å bedrive løpehobbyen sin noenlunde seriøst trengs det 19 par løpesko. Utover det er mulighetene mange for å supplere: løpesandaler, restitusjonssandaler, banesko, Goretex, terrengsko med høy ankel osv.

Men jeg gjentar: 

Man trenger 19 par løpesko for å ha løping som hobby.

Og helt til slutt har jeg vært så heldig å få en økonomisk analyse fra økonom Øistein Røisland der han viser at det er et godt økonomisk valg å eie 19 par løpesko:

Og hva svarer man den man deler økonomi med hvis han/hun sier at det er altfor dyrt å ha 19 løpesko - det må da klare seg med 2 par; 1 par til asfalt og 1 par til terreng? Jo, da sier man til den man deler økonomi med at det koster maksimalt 300 kr i året å ha 19 par i stedet for 2 par. Og jeg presiserer «maksimalt», for i den beregningen har jeg lagt til grunn at prisen på løpesko ikke øker over tid. Hvis jeg derimot legger til grunn at prisene på løpesko stiger i takt med prisene på andre konsumvarer, SPARER man faktisk 90 kr i året på å ha 19 par. Dette er viktig å være klar over når man skal forsvare antallet løpesko overfor den man deler økonomi med eller andre.

 Jeg har lagt til grunn at alle skoene går til de må skiftes ut uansett om man har 19 par eller 2 par som man skifter oftere. Men den antagelsen er ganske selvinnlysende.

(I beregningene har jeg lagt til grunn en gjennomsnittspris på løpesko på litt under 1200 kr, en innskuddsrente på 2 prosent, en skatt på renteinntekter på 22 prosent og en konsumprisvekst på 2 prosent).

Mine første maratonsko. Nike Air Max

Endelig har Skechers produsert terrengsko som får karakteren bestått og vel så det.

Skechers  GoRun Max Trail 5 Ultra.

Sent i høst fikk jeg disse skoene i posten fra Skechers. Rett og slett en helt ny utgave av GoRun Ultra Trail som jeg har tilbakelagt mange kilometer i. Skoene har det enkle navnet, GoRun Max Trail 5 Ultra.

Lesten på skoene er veldig myk og uten sømmer. I tillegg har den en myk kant (innebygd "gaiter") som hindrer stein, kvister og barnåler å komme seg inn i skoene. Skoen er godt dempet og forholdsvis bred. Drop på 4% for de som bryr seg om slikt. Designet på mine sko er svart, grått og kjedelig, men de finnes visstnok også i rødt og de MÅ  jeg ha!

Snøresystemet fungerer for meg, men virker lite fleksibelt for kreativ snøring for eksempel ved smerter på vrista eller glipp i hælen.

Jeg har nå fått prøvd skoene på mye forskjellig føre og ikke minst vær. Grepet er overraskende bra. Jeg sier overraskende fordi tidligere terrengsko fra Skechers har vært rene godværssko som har gitt meg fantastiske turer på tørre stier, men livsfarlig når det har vært vått. Disse fungerer helt greit på våt sti, snø og i gjørme.

Dreneringen fra forrige modell er beholdt og det fungerer utrolig bra. Etter å ha krysset bekker er føttene like tørre etter en halvtimes tid.

Jeg aner ikke hvor tunge skoene er. Er på et stadium der jeg har mer å vinne på å veie meg selv enn skoene. Men skoene føles lette og fleksible og på tross av at de er raust dempet er kontakten med underlaget og løpsfølelsen definitivt til stede.

På mine føtter sitter skoen veldig greit. Har ikke problemet jeg hadde med forrige modell der jeg opplevde at foten skled litt inni skoen. Jeg har en størrelse mindre i disse enn andre Skecherssko. Dette på grunn av den elastiske lesten.

Som oppsummering er dette en nydelig sko. Behagelig demping uten at det går ut over løpsfølelse, God drenering, godt grep og skikkelig behagelig lest.

Hvis jeg skal si noe negativt kunne jeg tenkt meg et annet snøresystem og en forsterkning av tåboksen så det er mulig å sparke borti steiner og røtter uten å brekke tær.

Denne anmeldelsen er skrevet på tampen før nye modeller blir lansert fra Skechers. Fordelen da er at det bør være mulig å skaffe seg disse skoene på tilbud.

Kjøp og løp sier jeg!

Første mål oppnådd

Jeg ble nok en smule sen med å skrive om årets første måloppnåelse. Mila under en time var målet og jeg dro til Skottland for å klare det. ;-)

Like banalt som et visdomsord med hjerteramme

Jeg er både med i hundegrupper, løpegrupper, en sykkelgruppe og en skigruppe på Facebook. 

Felles for alle er at de har sine hovedfiender som blir omtalt med stor bokstav.

I hundegruppene er det Joggere og Sykkelister (det heter ikke løpere og syklister i en hundegruppe). 

I løpegruppa er det Syklister, Hunder og Bilister. Syklistene klager på absolutt alle og omtaler seg selv som pariakaste. De har også et tilleggsbegrep, Fotgjengere, som omfatter både løpere, barn , rulleskiløpere og alt annet som kryper og går. 

De som bruker enhver anledning til å gå fortest mulig på ski lar stort sett aggresjonen gå utover de som bruker skiløypa til noe annet enn å gå fort på ski. 

Felles i alle gruppene er at alle de Andre ikke viser hensyn. Underlige greier gitt. Jeg er både løper, hundeeier, bilist, fotgjenger og av og til til og med syklist eller skigåer. 

Stort sett kommer jeg meg fram på alle måtene. Jeg har opplevd nestenpåkjørsler av syklister, hundeeiere som ikke har stålkontroll  og noen som kastet en ølboks i hodet på meg fra en bil en sen lørdagskveld.

Men alt dette er engangstilfeller. Vi må passe oss vel for å generalisere. De fleste i alle gruppene er faktisk mennesker som deg og meg og majoriteten ønsker å vise hensyn så vi alle blir fornøyd. 

Selvfølgelig for de fleste, men sikkert verdt å tenke litt på. 

Det var da som bare...

Nå var jeg faktisk i gang med noe som ligner løping. Målet var i første omgang mila under timen og 1:03 i 30 varmegrader i kupert terreng er definitivt godkjent. Jeg logger fortsatt gåing med hunder og var over både 50 timer og 200 kilometer i mai og juni. Jeg har også vært på 10 topper i Akershus, noen av dem flere ganger i løpet av fjorten dager. Med andre ord solid trening.

Opptur

På andre turen min til Akershus høyeste topp fikk jeg en skikkelig nedtur. Med en litt for ivrig hund presterte jeg et vakkert stup med hodet først ned på steiner. Det resulterte i noen sting i hodet, et fingerbrudd, en finger ut av ledd, et hovent kne og en generelt mørbanka kropp. Løping er uaktuelt en stund framover. Jeg er til og med sykmeldt i 10 dager og må muligens operere fingeren om noen dager. Sett i perspektiv har jeg nok vært heldig, men det føles ikke helt sånn her jeg sitter og syns synd på meg selv. 

Nedtur

Nok en gang vil jeg få sagt at det jobber utrolig mange flotte mennesker i helsevesenet. De er dessverre av og til satt til å forvalte et ganske tungrodd system, men når man er nødt til å bruke en hel dag på skadelegevakten hjelper det utrolig mye å møte omsorg og medmenneskelighet.