Totalt antall sidevisninger

søndag 17. august 2014

Åneskølen Opp, motbakkeløp

Foto: Olav Engen , kondis.no
 

Da har jeg deltatt i motbakkeløp igjen. Jeg hadde visst fortrengt at dette ikke er noe for meg. Jeg eier rett og slett ikke talent på korte løp. I dag brukte jeg opp det meste av kreftene på de første 500 metrene. Da hadde jeg symptomer på KOLS, angina og det som verre er og vurderte sterkt å gi meg, men jeg klatret til toppen og fikk en nyttig, men vond hardøkt.

Det var sleipt og glatt og regn hele veien. Mine Skechers GoBionic trail satt som limt hele veien.



Foto: Olav Engen, kondis.no

fredag 8. august 2014

Skechers GoRun Speed 2

Da har jeg tilbakelagt nok kilometer i konkurranseskoene til Skechers til å gjøre meg opp en mening om dem.

Skoene skal være laget i samarbeid med eliteløperen Meb Keflezighi og er identiske med de skoene han har hatt på seg når han har vunnet sine maraton. Jeg må si med en gang at man må ha et veldig effektivt løpesett for å bruke dem på maraton. Selv kommer jeg til å bruke dem på tempoøkter og intervall, muligens som tredemøllesko. Om jeg skulle bli vågal nok til å løpe et kortere løp igjen er dette skoen jeg plukker fram.

I ren vekt er faktisk skoene tyngre enn GoRun3,( hele 26 gram i størrelse 43(;-))  De har også en høyere profil, men fortsatt 4mm drop som de fleste av Skechersmodellene. Likevel føles de uendelig mye lettere på foten. Det er nesten så jeg har tittet ned på føttene under løpeturene for å sjekke om jeg har glemt skoene (egentlig ikke helt usannsynlig når det gjelder meg).

Første tur jeg hadde med skoene løp jeg 20 kilometer. Jeg har aldri hatt tro på å løp inn sko og stort sett har det gått bra. Første ti kilometer var som å løpe på en sky. Jeg svevde godt under femblankfart og trivdes med livet og nye sko. Så begynte jeg å merke at jeg ikke løper som Meb likevel. Fotsålene begynte å verke og det nappet i ene leggen. For å gjøre historien kort, jeg var en mil hjemmefra og kom meg hjem. Første mila gikk på 50 minutter, siste på over en time... Det tok fire dager før smertene under begge føtter forsvant.

Men jeg ga meg ikke og det er jeg glad for. Etter dette har jeg løpt flere korte turer, både ute og på mølla og begynner å trives med skoene. Skoene krever definitivt teknikk for å fungere og det er ikke bare bare for en middelaldrende mosjonsløper. I motsetning til andre konkurransesko jeg har løpt med har disse ganske raus demping i midtfoten. Til å begynne med syns jeg såla ga lite respons fra underlaget, men etter at jeg har løpt dem inn noen mil er de kjempeeffektive.

Skoene sitter tight på foten, men dessverre er den så pass stiv at det ikke fungerer sokkeløst for min del. Kunne ønsket meg en mykere følelse der. Det skjer noe med farten når jeg slipper å ha sokker på (placebo?).

En konklusjon må bli at dette er gode konkurransesko opp til halvmaraton for gjennomsnittsløperen. For de fleste vil det trengs en god del tilvenning for å ha nytte av dem på et helt maraton. Det eneste negative jeg kan si om skoen er at lesten med fordel kunne vært mer som en sok, men jeg ser at skoen da kunne blitt mindre stabil.

De er ikke av de letteste skoene på markedet, men tar det igjen på at de oppfordrer til en rask løpestil.