Totalt antall sidevisninger

tirsdag 29. april 2014

Tidsklemma

Nå er beina i stand til å løpe mye, men våren er travel for en engasjert småbarnsfar. Uansett er litt hver dag et mål som stort sett er oppnåelig.

I dag ble det en halvtimes kjapp spasertur. Rask gange er undervurdert som maratontrening og kontinuitet er viktig.

fredag 25. april 2014

Altra... Tja?

Altra sko er veldig hot i ultramiljøet for tiden. Altra er  et lite skoselskap som lager sko for løpere. Alle skoene er brede, fotformede, raus tåboks, ingen irriterende innvendige sømmer og skoene har zero drop.

Dette er jo nesten for godt til å være sant. Min livserfaring har fortalt meg at når noe virker for godt til å være sant er det ofte det.

For min del er det nok også sånn med Altra sko. De passer meg rett og slett ikke. Da er det nesten dårlig gjort å skrive en anmeldelse, men jeg forsøker likevel.


Den første modellen (bildet over) heter The Provision, kjøpt på ebay for 220 kr med frakt.

Skoene er små i størrelsen så jeg anbefaler å gå opp en størrelse. Jeg fikk den til å passe noenlunde etter å ha plukket ut en støttesåle som lå som ekstrautstyr i skoene og løpe uten sokker.



Første tur gjorde jeg på mølla, ca 5 kilometer. Akkurat passe demping og ingen kuler eller rare patenter som presser foten den eller andre veien. Rett og slett bare helt flat såle. Skoen gir masse løpsfølelse, så langt alt bra. men så kommer problemet. Tåboksen ser veldig raus ut, men for min del blir den alt for lav. Jeg tror t jeg rett og slett på en eller annen måte får bøyd tærne opp når jeg løper. Ihvertfall fikk jeg gnagsår på alle ti tær etter bare en halv time.

Jeg har forsøkt noen turer til, men skoen passer meg nok ikke og er degradert til spasersko, noe den er helt glimrende til. Hvis formen på skoen passer kan jeg tenke meg at dette kan bli en favorittsko for mange.


Så er det neste modell som virkelig er skoen "alle" løpeskonerder snakker om for tiden, Altra Olympus. Det er skoen som skal konkurrere mot terrengHokaen (Rapa Nui?) og overta som førstevalget i terrengultra. her gikk jeg opp en størrelse, men opplever fortsatt en trang tåboks.

Skoen fungerer nok til det den er beregnet for. Den er veeeldig dempet og jeg har hatt nytte av den til opptrening nå når jeg må være forsiktig. Både den og Gorun ultra er skoene jeg tar fram av fornuft og ikke følelser. Jeg liker fortsatt følelsen av å løpe. Den er ikke tilstede i det hele tatt med så dempede sko.

Et minus med Olympus er sålen som rett og slett ikke egner seg for terreng. Den er helt grei på sti og grusvei (men det er jo også en asfaltsåle), men festet på snø våte steiner og gress er livsfarlig.

 
Enkelt og greit. Hvis du liker Hoka og har "lave" tær er dette et godt kjøp, men sørg for å komme deg til et sted du kan prøve skoen (Løplabbet). De er spesielle i både form og størrelse.

onsdag 23. april 2014

Løperlivet fungerer!



Nå løper jeg på femte uka og det går fortsatt bra. Det begynner å løsne litt og jeg har tatt sjansen på å øke farten bittelitt innimellom.

Jeg har kastet alle gamle sko (en liten seremoni) for sikkerhets skyld. I erstatning har jeg blant annet investert i to par superdempede, Skechers Gorun ultra og Altra Olympus. De er fryktelig kjedelige å løpe med, men jeg tror de hjelper meg til å tåle flere kilometer. 

Jeg bruker dem ikke på alle økter. Det tror jeg ikke er smart. Skal beina trenes opp må de jo få motstand og belastning. Så enkelt er det. Vil nesten gå så langt at jeg vil kalle løping i Altra Olympus og Hoka for alternativ trening.

Ellers bruker jeg fortsatt pulveret til Roar og så godt som jeg nå har kommet i gang begynner jeg nesten å tro på det...



onsdag 9. april 2014

Tålmodighet.



Jeg er i gang med gradvis opptrapping. Det er jeg ikke god på, men nå er det alvor! Jeg hadde noen mislykkede forsøk i fjor og tror jeg har lært bittelitt av det. Satser på å stoppe på ca. 50 km også inneværende uke. 

Ankelen som var skadet er så godt som smertefri, men jeg begynner å kjenne det i hofta og hælen på den ikkeskadede foten. Satser på at det er vanlige opptrappingsplager. Så lenge jeg ikke halter er det bare å kjøre på er min filosofi (min idioti). 

Jeg prøver å holde farten flaut nede og heller øke på varighet, men det er lettere sagt enn gjort. I dag løp jeg i skogen på is, snø og gjørme.  Avskyr egentlig å bli våt og skitten, men det gjør godt med variasjon sies det. Det var også årets lengste løpetur hvis jeg regner minutter istedenfor kilometer og det er smart i en oppbyggingsfase. 


Da gjenstår det å se hvor langt jeg er kommet om fire uker. Planen er å være opp i 70-kilometersuker i begynnelsen av mai, men da må jeg være flink gutt. Lytte til alt tullet kroppen prøver å fortelle meg og holde farten nede.


I sluttevalueringen må jeg finne ut av om jeg kan takke meg selv, Skechers eller Total Recall pulver for framgangen. Foreløpig er min munn lukket med syv segl!

lørdag 5. april 2014

Skechers Gorun 2



Jeg har lest så mye pent om Skechers at jeg bare måtte ha disse skoene. Jeg skal ikke legge skjul på at så uprofesjonelle faktorer som pris og utseende også var veldig viktige i valget. Mange har sagt at skoene er både smakløse og glorete. De som har sett hodeplagg - og tightssamlingen min vil fort forstå at jeg ikke er enig i det. Jeg syns rett og slett at skoene er fantastisk stilige, ren skoporno!

Rosa sko i størrelse 46 er sjeldent å få tak i. At det faktisk følger med ekstra oransje lisser tilfredsstiller skonerder som meg til gangs!


Så vidt jeg vet selges de ikke over disk i Norge så jeg fikk ikke prøvd dem noe sted før jeg fikk dem i hus. Spenningen var derfor stor da jeg hentet ut pakka. Skoene satt perfekt rett ut av skoeska! En helt ubeskrivelig følelse. Når det gjelder størrelse stemmer ikke omregningen fra amerikansk til EU-størrelse. Jeg bruker US 12 som vanligvis er EU 46. Her er det 45,5.

Skoene er lette. De har ikke vært på kjøkkenvekta enda, men de kjennes lettere enn Kinvaraen som har vært min yndlingssko siste tre årene. Jeg har lest at skoen skal ha en forhøyning (M strike) som presser tyngdepunktet framover sånn som på Newton. På Newton er den veldig følbar for de som ikke løper "riktig". Her kjenner jeg ingenting.

Drop er 8 mm med innersåle og 4 mm uten. Jeg har prøvd å løpe uten, men syns foten gikk litt for mye sidelengs. Helt sikkert en tilvenningssak "trust me, 8 mm is huge", som det står i Sauconyreklamen.



Som sagt, skoene passet helt perfekt rett fra eska. Selv om de ser ut som en helt tradisjonell løpesko fikk jeg en slags tøffelfølelse med en gang. De er veldig myke og det kjennes omtrent ikke at de er på. De har heller ingen irriterende skarpe kanter eller sømmer innvendig og jeg kunne løpe uten sokker i dem med en gang uten tilvenning. 

De har ikke mye demping, men akkurat passe til at det beskytter uten å ta bort løpsfølelsen. De er også mye mykere enn for eksempel Asics Hyperspeed.

For meg blir dette sannsynligvis en allroundsko til distanser under 100 km. De er kjappe samtidig som de er mer enn nok dempet til å løpe langturer.


Jeg er Skechersfrelst!



onsdag 2. april 2014

Skechers Gorun Ultra



Da har jeg løpt noen turer i Skechers Gorun Ultra. Jeg har prøvd dem både på tredemølle, på asfalt, grus og i lett terreng.

Førsteinntrykket tror jeg ikke jeg dveler mye med denne gangen. Kort og greit kan jeg si at jeg har følt meg tryggere på balansebrettet mitt. Heldigvis har jeg lest såpass mange godord om skoene at jeg ikke ga opp med en gang. Dette er spesialsko til spesiellt bruk.

Skechers har rett og slett laget et par sko til ultraløping. Tanken er at de skal gi nok demping til å holde i de riktig lange løpene. Etter min mening er de uegnet til korte løp (og i mitt hode er også maraton et kort løp).

Lavdroppsko med mye demping er veldig populært i ultramiljøet. Det ser ut for at færre løper med såkalte barfotsko som Vibram five fingers, men at lav dropp har kommet for å bli. Gorun Ultra har 8 mm med såle, men sålen er laget for å tas ut og man får da en mer fleksibel sko med 4 mm drop.

Skoene er omtrent like mye dempet som de minst dempede Hokaskoene og koster en tredjedel. Jeg har spøkefullt kalt dem "fattigmannshoka", men det er ikke mye i dem som minner om billigsko. Skechers er allerede store på barnesko og fritidssko så jeg har en teori om at de priser lavt for å komme seg inn i løpemarkedet.



I USA er ultraløping synonymt med løping i lett terreng og på sti, så skoene er forsynt med en aggressiv terrengsåle. Jeg har prøvd såla på vått gress og der satt den som støpt, men ellers syns jeg det er litt vanskelig å holde balansen når jeg våger meg litt utenfor veien. Det kan være at det går bedre med tilvenning, men verdt å huske på hvis jeg skal løpe langt med dem. Og for kroniske overtråkkere ville jeg trykket en advarsel på dem. Jeg har lest at de er vanntette. For noen kan det være et problem da de ikke slipper vann ut igjen når det først har kommet inn. På Skechers hjemmeside anbefales det å gå opp en halv skostørrelse. Jeg anbefaler å gå ned en halv størrelse. De er brede og har romslig tåboks. 

De leveres i rødt eller svart. Jeg fikk ikke tak i rød, men klarte heldigvis å matche antrekket likevel.


Første turene hadde jeg på tredemølle. Det var bare fælt. Følte ikke at jeg hadde kontroll i det hele tatt og problemankelen min ropte hjelp og lagde knaselyder allerede etter en knapp halvtime.
Men jeg ga ikke opp og det er jeg lykkelig for. Straks jeg fikk med meg skoene ut skjedde det noe. Litt tilvenning og sjøsyke første kilometeren før det løsnet og da løp jeg helt smertefritt i ti kilometer. Jeg tror timene på balansebrett har hjulpet meg der.

Konklusjonen er fortsatt at dette er sko for et spesielt formål og det er de også markedsført som. I og med at de er så godt dempet gir de null løpsfølelse og fart kan bare glemmes. De fungerer som terapisko for rekonvalesenter som meg og helt sikkert på de lengste løpene der minst mulig belastning for føttene er viktig fremfor fart. Skoene er helt ulike alt annet jeg har prøvd før ( har ikke hatt Hoka) og jeg trengte trening for å holde meg på beina. 

Dette er sko som gjør meg godt og kan hjelpe meg fram mot bedre løpsform igjen. Men følelsen av å spise karameller med papiret på er sterkt tilstede.

Amen.


tirsdag 1. april 2014

Fra dagens løpetur





En ting er sikkert. Sannsynligvis hadde jeg aldri oppdaget denne delen av Eidsvoll om jeg ikke hadde vært løper.





Foreløpig løper jeg så sjelden utendørs at det kan forsvares å legge ut bilder.

Skoene på bildet kommer det snart et eget innlegg om.