Til glede for alle mine trofaste følgere (jeg vet om en)
kommer det omsider et innlegg om løping igjen. 4 løpeturer på en uke og jeg
konkluderer med at jeg muligens er i gang igjen. Venstre hæl er fortsatt av og
på vond, men jeg tror ikke den blir verre av løping, med vekt på tror.
Siste økt gjennomførte jeg i september, intervaller på
tredemølle. Da skjedde det noe i hælen som rett og slett ikke gikk tilbake. I
mellomtiden har jeg trent tåhev til tannpussen morgen og kveld og gått i
timevis i terreng med familiens hunder. Jeg halter ikke lenger, men hælen er
fortsatt vond. Jeg begynner å innfinne meg med at det bare er sånn. Hvis jeg
skal løpe så må jeg godta litt smerte. Det har i hvert fall vært en utfordrende
vinter. Å gå og stampe i dyp snø gjør underverker for muskulatur man ikke
skulle tro man hadde. Det er kanskje ikke fullt så utviklende for humøret, men
det ser ut for at jeg tross alt kommer ut av vinteren med en viss grad av mental
helse igjen. Å bruke hashtaggene #møkkasnø og #møkkavinter hyppig på sosiale
nettverk har vært effektiv terapi.
Jeg har solgt startnummeret mitt til Ecotrail. Jeg vet at
det er mulig å gå en distanse der, men det tror jeg rett og slett ikke jeg
gidder. Da kan jeg like gjerne ta med meg hundene på en langtur i nærområdet.
Oslotrippelen blir da neste om jeg ikke finner på noe annet før den tid.
Foreløpig sliter jeg med å løpe veldig rolig en hel time i
strekk, men trening skal visst hjelpe mot sånt har jeg hørt. Inntil videre fortsetter
jeg med korte rolige turer annenhver dag. Tiden vil vise hva som kommer ut av
det. Det hadde i hvert fall vært skikkelig gøy å løpe trippelen igjen.
Første målsetting er mila på under en time i mai.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar