Totalt antall sidevisninger

fredag 26. september 2014

En gretten gammel gubbe skriver om Oslo maraton

Før jeg begynner å skrive bør jeg nevne at jeg i utgangspunktet ikke har sansen for store arrangement. Behov for å dele langturen med 25000 andre har jeg rett og slett ikke. Likevel ser jeg at det har sin sjarm når jeg først blir dyttet ut i det. Det er noe eget med å bli drevet fram av et stort publikum langs løypa tross alt..

Stort sett sitter det veldig langt inne for min del å kritisere en løpsarrangør. Jeg er veldig glad for at noen påtar seg å arrangere løp og inntil det motsatte er bevist går jeg ut fra at arrangøren gjør sitt beste for at ting skal bli best mulig både for løperne og publikum.

Denne gangen var det dessverre en del ting som sviktet i servicen til oss løpere. Hvorfor det sviktet håper jeg arrangøren svarer ut. Hvis ikke tror jeg at en del av de erfarne maratonløperne velger bort arrangementet til neste år. På bildet under er jeg veldig sulten og veldig sur. Jeg er veldig sjelden i dårlig humør når jeg løper, men hvis jeg ikke får mat går det utover humøret. Sånn er det bare.

I ettertid er jeg veldig glad for at jeg bare deltok her for å få en treningstur. Jeg er også veldig glad for at jeg vant et startnummer og ikke betalte 900 kr for å være med.

Her er en oppsummering av min opplevelse Oslo Maraton i listeform. Jeg begynner med det positive. Helheten ser bedre ut da.

Positivt:

  • Tidspunktet på året er perfekt for løping. I midten av september er det veldig ofte nydelig høstvær. Det er hverken for varmt eller for kaldt og pollensesongen er overstått. Det kolliderer heller ikke med andre lange løp i terminlista. Perfekt løpevær var det også i år.
  • De som allerede har alt for mange tekniske t-skjorter kunne i år velge bort t-skjorta mot å betale mindre startkontingent. 100 kr er billig for en god teknisk t-skjorte. Bare et lite forslag til forbedring. For mange er det en veldig stor seier å løpe et maraton. Kunne det vært smart å ha forskjellig skjorte på forskjellige distanser? Nå kan jo de som har løpt "bare" 10 for Grete imponere med maratonskjorte på jobben og i selskapslivet.
  • Alle jeg har vært i kontakt med angående arrangementet har vært imøtekommende og smilende. Selv om jeg ikke hadde muligheten til det er det veldig bra at det er mulig å hente startnummer dagene i forveien. Det sparer stress på løpsdagen.
  • Løypa var lettløpt og godt merket. For meg som løp mellom 4:00 og 4:15-gruppa var det stort sett romslig. Jeg kom aldri i konflikt med trafikk, hverken gående, løpende eller kjørende. Det går rykter om at løypa var for lang, men på mitt nåværende nivå får jeg si at det bare er mer for pengene. Løypa var definitivt egnet for å løpe fort.
  • Kulturinnslagene langs løypa var absolutt oppkvikkende. Cheerleaderjentene var helt fantastiske.
  • Alle jeg så av publikum var positive. Det var smart med fornavn trykket på startnummer. Det er noe eget å høre navnet sitt når man begynner å bli sliten.
  • Direktesending på NRK.

Da er jeg over på det som ødela totalopplevelsen.

Negativt:

  • Jeg begynner med påmelding og kontakt før løpet. Av en eller annen grunn fikk jeg aldri startkort eller bekreftelse på at jeg var påmeldt. Slikt skjer. Årsaken tror jeg var en eller annen brannmur i epostprogrammet mitt. Det som ikke var bra var at det tok tre døgn før jeg fikk svar på mail. Ytterligere to døgn tok det før jeg fikk bekreftet at jeg bare kunne henvise til startnummer i startlisten ved avhenting av startnummer. I disse tider er nok de fleste blitt veldig bortskjemte med kjapp elektronisk kommunikasjon. Vi forventer kjappe svar. Det ble også oppfordret til å stille spørsmål på facebook, men mange av henvendelsene der står fortsatt ubesvarte. Det er lett å kritisere, men selv om det sannsynligvis renner inn med henvendelser før løpet burde det kanskje være mulig å være mer ?
  • Logistikken i startområdet ble komplisert og jeg er glad jeg beregnet god tid før start. Startnummerutdeling gikk helt smertefritt. Jeg fikk også t-skjorte og "goodiebag" (som forøvrig inneholdt en bunke reklamebrosjyrer og en bitteliten flaske babyolje) helt uten komplikasjoner. Så gjensto to ærend. Først å få levert bagasje, så et obligatorisk toalettbesøk. Det var hengt opp noen kart litt tilfeldig på stolper,men for meg som ikke er god på kart gikk ikke det å navigere etter. Heldigvis snakker jeg språket i Oslo så jeg fikk spurt meg frem, men det tok tid fordi de første jeg spurte lurte på akkurat det samme som meg. Toalettene lå, etter det jeg kunne se, umerket i et annet kvartal. Bagasjen ble oppbevart i lastebiler under løpet. Etter løpet ble bagene lagt i hauger på gata så hvem som helst kunne forsyne seg. Det ble advart mot å oppbevare verdigjenstander i bagasjen, men for meg er faktisk oppvarmingsjakka mi, sko og tights også av verdi. Betjent oppbevaring med krav om å vise startnummer burde være enkelt. Eller ?
  • Starten var kraftig forsinket på grunn av et manglende sikkerhetsgjerde. Det ødela nok for noen, men sånt skjer. Jeg skulle startet i pulje 2, men startet i pulje 1. Det var rett og slett ikke noen merking for hvor skille gikk. Jeg aner ikke om det har betydning for tiden min, men det er for min del ikke viktig.
  • Det som ødela absolutt mest for mitt løp var serveringen på drikkestasjonene, eller rettere sagt mangelen på matstasjoner. For de som er ute mer enn fire timer vil jeg si at det nesten er en regel at en trenger en eller annen form for fast føde. Jeg har løpt over 40 maraton og ultraløp og har rett og slett aldri opplevd å ikke få mat servert i et løp. Bananer må være et minimum; nøtter, sjokolade og rosiner en bonus. Selv pleier jeg å spise et eller annet hver time uansett hvor lang tid jeg bruker på løpet. Til nybegynnere pleier jeg å si at det er smart å spise noe allerede første timen for å slippe å løpe inn i veggen. I Oslo var planen å begynne inntak når det dukket opp bananer på drikkestasjonene. På stasjonene ble det servert sportsdrikke og vann, ingenting annet. Fordi jeg syns sportsdrikke er noe kvalme greier valgte jeg å drikke vann. Jeg vet jo at jeg helt greit kommer meg gjennom med vann og en tre-fire bananer. Hadde jeg visst om de manglende bananene hadde jeg nok valgt å prøve meg på sportsdrikken. Etter 30 kilometer var jeg helt tom. Jeg tror ikke jeg har vært så sulten noen gang. Det var veldig nært at jeg ødela mitt gode navn og rykte ved å stjele en softis fra en unge i løypa. Mellom 30-37 km gikk kilometertidene ned i 6-6:30 . Etter ca. 36 kilometer fikk jeg servert en grov kjeks av en jente fra PWC. Det ga meg akkurat en liten boost til å prøve å få meg inn under fire timer, men da var løpet kjørt. Min første banan fikk jeg ved 40 kilometer, også denne fra PWC. Det ble forresten delt ut gel fra Maxim på egne stasjoner men det måtte være forhåndsbetalt. Det er blitt meg fortalt i ettertid at de delte ut til alle som rakk ut hånda, men den muligheten så ikke jeg.
  • Jeg har tre forskjellige tider å forholde meg til, en jeg har fått på sms ved målgang ( jeg registrerte forresten konas telefonnr. for sms-varsling, men ble varslet på mitt), en fra pulsklokka og en fra en mail jeg fikk fra marathon-photos.com med tilbud om å skrive ut en diplom. Jeg vet at noen har fått rettet opp i tidene sine ved å maile, men det kan da umulig være mitt ansvar å passe tiden i et storbymaraton med 25000 løpere. Jeg har i skrivende stund ikke funnet en offisiell resultatliste. Det må være skikkelig irriterende for de som har satt personlige rekorder her å ikke vite om tiden stemmer...

Helt til slutt: Løpsmessig for min egen del gikk det overraskende bra med det manglende grunnlaget jeg har. Hvis jeg hadde fått litt å spise underveis er jeg sikker på at jeg hadde vippet under fire timer. Tiden ble noe mellom 4:06 og 4:08 og det er helt greit. Jeg valgte å løpe med Skechers GoRun Ultra som er veldig dempede sko. Det gjorde at jeg våknet opp helt uten stølhet på søndag.

Konstruktive tilbakemeldinger på dette innlegget mottas med takk.








 
Foto: Bjørn Hytjanstorp

 




4 kommentarer:

  1. Veldig bra skrevet Einar, uansett om det er positive eller negative vendinger :). Jeg så deg underveis ved operaen en gang ( jeg satt i klokkebilen) - og jeg har nok sett deg blidere. Da jeg så deg var ikke jeg klar over dette med matstasjonene....Hadde jeg visst det, så hadde jeg sef sørget for at det ble kjørt ut! Men jeg garanterer at neste år er alt som det skal. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Tim. Som jeg skriver helt først er jeg overbevist om at dere bare vil løpernes beste. Håper tilbakemeldinger blir brukt positivt når dere planlegger neste års arrangement. By the way, jeg glemte å nevne at både 4:00 og 4:45- ballongene så ut til å fungere prikkfritt.:-)

      Slett