Totalt antall sidevisninger

søndag 22. desember 2013

God jul!




Da vil jeg ønske begge leserne mine en god jul og et godt nyttår. I år satser jeg på en inaktiv jul etter vennlige råd fra behandleren min.

Jeg har lastet ned en app som gir meg strålende øyne og glatt hud. Hvis jeg laster ned fullversjonen kan jeg visstnok få større pupper og pen rumpe i tillegg.

Jeg burde sikkert skrive noe klokt om slike apper, men velger å la være. Jeg har ingen ambisjoner om en samfunnskritisk blogg...

God jul!

tirsdag 17. desember 2013

Serviceavtale og krykker.

Da har jeg inngått en serviceavtale med en manuellterapeut. Første besøk var lovende og det ser ikke ut for at løperlivet mitt er helt over likevel.

Det fins nok massevis av dyktige terapeuter der ute, men etter diverse forsøk kom jeg til at jeg må bruke en i nærmiljøet. Ellers går rett og slett ikke logistikken opp. Metoden for valg av terapeut denne gangen var enkel. Jeg tok en telefonrunde og valgte den som hadde ledig time før jul. Blanke ark kan være like greit av og til.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt har satt meg inn i hva som er forskjellen på alle terapeutene, men i og med at manuellterapeuter støttes av det offentlige er de sannsynligvis ikke helt på jordet.

Etter å ha hatt første time med den nye ukentlige daten min forstår jeg at det pågår en sterk profesjonskamp der ute. Manuellterapeuten hadde noen meget interessante betraktninger rundt de andre terapeutene jeg har hatt gleden av å bli kjent med i 2013 (terapeutenes år). Men jeg er gammel nok til å lytte med et kritisk øre og gå videre.

Kort sagt kan jeg si at hun foretok en grundig undersøkelse og lyttet oppmerksomt til min historie. Det er alt for tidlig å trekke konklusjoner, men hun hadde noen interessante teorier. Jeg er henvist til CT for å bekrefte eller utelukke et tretthetsbrudd. Hvis det er den endelige diagnosen mener at jeg har rett til å være litt grinete på mine tidligere behandlere.

Ellers mente hun at i og med at jeg kun er skadet i en fot er balansetrening viktig. Når jeg blir løpende igjen skal jeg ha lært å belaste likt på begge sider. Jeg skal få et treningsprogram for å trene opp både muskulatur i foten og ren balanse. Jeg har også fått en ankelstøtte og en krykke fordi jeg feilbelaster. Å bruke krykke sitter litt langt inne. Jeg må innrømme at den ligger igjen i bilen foreløpig. Jeg har også fått løpeforbud og skal belaste foten minst mulig. Og nå er det snart juleferie. Huff... Er det noen som har TV-serier å anbefale for halvgamle kjedelige menn?

Som alle andre terapeuter med respekt for seg selv har også denne damen et prisvinnende apparat som behandler i dybden som de sier. Dette heter EMS. Elektronisk muskelstimulator. Det måler visstnok og gir respons i forhold til sirkulasjon i musklene (skeptisk!). I mitt tilfelle hadde jeg dårlig i sirkulasjon nedert i leggen på høyre side noe som stemmer godt med at jeg her hatt X antall overtråkk og et tretthetsbrudd der. Hun skal jobbe med å vekke musklene framover. Det var ihvertfall vondt og det liker jeg. Da føler jeg at det skjer noe.

Kort sagt: Min nye terapeut virket grundig, reflektert, interessert og erfaren. Hun tror også at hun kan hjelpe meg. Så får vi se etterhvert hva det blir til.

I dag skal hun lære meg å gå med krykke...

Jeg glemte visst å nevne at det var Twist på venterommet. Alle marsipanbitene forsvant. ;-)



onsdag 11. desember 2013

En sutrete oppdatering…


 

om hvordan det er å ikke få løpt. Nå har jeg løpt 8 kilometer på like mange uker. I fjor på denne tiden løp jeg ca. 800 kilometer i samme tidsperiode.  Jeg skal ikke prøve å late som at det er helt greit. Nå er ankelen/hælen så vond at jeg også merker det i hverdagen. Jeg kan verken gå eller løpe lange turer uten at hele foten brenner dagen etter og på morgenen stikker det kniver langt oppover leggen før jeg kommer i gang. Utenpå vises ingenting. Jeg får stadig kommentarer på at jeg ikke burde ta heisen istedenfor trappa og er litt lei av å svare på spørsmålet om hvor mye jeg har løpt siste tiden.

I dårlige perioder er jeg helt sikker på at jeg aldri kommer til å løpe en maraton igjen, men den tanken får ikke lov til å ta overtaket! JEG ER EN ULTRALØPER og ultraløpere gir ikke opp! Basta bom!!!

Og jeg vet at veldig mange har det MYYYE verre, men man er nå en gang seg selv nærmest og for meg har løping vært en grunnstamme i livet de siste 15-20 årene.

På fredag skal jeg til en lokal manuellterapeut. Å gå til kiropraktor i Brumunddal ble for krevende logistisk når det skal kombineres med jobb og familie. Hvis det ikke er løsningen må jeg nok vurdere å snakke med en kirurg. Jeg er fortsatt ved godt mot og jeg er fortsatt en løper!

søndag 1. desember 2013

Endelig Volbeat for far og sønn!

Trettenåringen har ventet i tre måneder på lørdagens konsert. Jeg tror han er Romerikes største Volbeatfan , og jeg var ikke akkurat uvillig til å bli med på konsert jeg heller.

Jeg oppdaget bandet i 2008 da "Guitar  Gangsters and Cadillac blood" kom ut. Da var de ikke blitt store utenfor Danmark enda og det var ingenting som tydet på at de noen gang skulle turnere i USA for fullsatte hus og komme på toppen av VG-lista i Norge. Den sære blandingen av blytunge riff, country og rockabilly traff meg umiddelbart. Med Volbeat på øret har bakkeintervalløkter gått som en lek. De bratteste bakker har vært som små fartsdumper.

Volbeat er definitivt ikke kritikernes band, men det morsomme er at de fleste også i det såkalte gode selskap lar seg rive med på konsertene.










Det beste som hittil har skjedd i denne unge mannens liv!




To supportband har vært med på Europaturneen, "Teenage Bottlerocket" og "Iced Earth".
Jeg tror ingen av bandene var i målgruppa for publikum der omtrent 80% så ut som samme publikumet en forventer å møte på DDE-konsert (fæle fordomsfulle meg). 
"Teenage Bottlerocket" spilte for omtrent kvartfull sal og jeg tror ikke det var mange som fulgte med på hva som foregikk på scenen. Vi så bare en som danset. Men bandet spilte fulle av energi og spilleglede. De var så søte og lekesinte at jeg bestilte T-skjorte med en gang jeg kom hjem. De hadde definitivt fortjent et mer entusiastisk publikum, men etter å ha sjekket youtube kan jeg konkludere med at de veldig ofte får nettopp det. Jeg vil veldig gjerne se dem på Rockefeller om de dukker opp der. Dette var nok ikke kvelden for gladpønk.



Så kom "Iced Earth" på scenen. Bandet har eksistert i 28 år og har hatt 32 medlemmer. Bare grunnleggeren og gitaristen Jon Schaffer har vært med hele veien.
Bandet tror jeg oppfyller alle heavyrockklisjeer som finnes. Bare logoen på bakteppet sier sitt. Det eneste som manglet var en sukkersøt heavyballade for å myke opp. 

Hele bandet var kledd i ermeløse svarte vester. Bassisten sto stort sett i gitaronanipositur og kastet hodet fram og tilbake med svart, fett langt hår, mens vokalisten skrek ut uforståelige tekster som inneholdt ordene fuck, hell og satan i en endeløs tirade. Den besetningen som er nå skal visstnok være en av de beste siden åttitallet da de faktisk ga ut noen gode album, men det vi hørte var veldig lite samspilt og to låter ble helt ødelagt av rotete lyd. Kanskje de hadde glemt å bli enige om hvilke sanger de skulle spille?

Etter hver sang ropte vokalisten "we are the Iced Earth!!!", så vi ikke skulle glemme det. Publikum fikk også gleden av å rope "Iced motherfucking earth" (se videolink nedenfor). Det morsomme var at de var helt blottet for selvironi.

Det var definitivt, underholdende, men ikke et musikalsk høydepunkt.




Så endelig etter diverse soundchecks og rykter om at konserten var utsatt en halvtime startet hovedattraksjonen. Introduksjonen med banjo og trampeklapp som går rett over i låten "Doc Holliday" med fyrverkeri og flammer er rett og slett overveldende. Derfra kjører de et tett sett med gamle og nye sanger. Setlista var lagt ut på forhånd så vi visste hva som kom. Det som kanskje fenger publikum aller mest er allsangfaktoren. Melodiene er så enkle og fengende at hvem som helst kan finne tonen og synge med på et vips. I tillegg kunne 
majoriteten av publikum mange av tekstene og salen kokte.



Kort sagt, Volbeat leverte det publikum ønsket og vi ble revet med. To timer gikk så alt for fort og vi håper bandet kommer tilbake i 2014.
 
Ikke verdens beste kvalitet, men en studie i heavyrockklisjeer . ;-)
 
Coverlåten "I only wanna be with you" fra en annen konsert. WOW!