Totalt antall sidevisninger

onsdag 31. juli 2013

Balansetrening

En av grunnene til at jeg begynte med løping var at enkelheten fascinerte meg. 

Balansetrening er ikke enkelt! Det er kjempevanskelig! 

mandag 29. juli 2013

Da er ferien over

Da var årets sommerferie over. Oppsummering gir seks løpeøkter på fire uker. Grunnen til at det ikke ble mer både, pollen ,familielogistikk og manglende motivasjon.

Noen vil kanskje si at det har kroppen min godt av, men kroppen min fortalte meg noe helt annet på tredemølla i dag morges. Kondisjon er definitivt ferskvare.

Dagens trening ble fem kilometer på en halvtime. Overraskende nok var ankelen helt smertefri, men resten av systemet protesterte høylytt! Jeg har vært der før og kan veien tilbake. Nå fortsetter jeg med rolig opptrapping inntil jeg har bygd opp en ny rustning som gjør at jeg tåler å ta i litt.

Første mål er å klare å bære 4:30 - ballongen i Oslo maraton.

fredag 19. juli 2013

Høy puls, lav fart, men jeg kaller det løping,

Nå er hele familien på ferie i Danmark. Jeg har alltid med en bag med treningstøy uansett hvor jeg beveger meg og stort sett får jeg klemt inn, ikke mye, men kanskje en økt eller to.

Løping er en unik måte å oppdage nye steder på. 

Bildene under viser litt av det jeg fikk se på en rolig tur gjennom byen Horsens i går kveld. Soundtracket er Robert Randolph and the Family Band.

Utelivet er rikt her og jeg fikk mange heiarop fra øldrikkerne.

I dag våknet jeg med en veldig vond fot og det er det verdt!













onsdag 10. juli 2013

Kinvara som ikke er Kinvara

La meg bare helt først nevne at denne historien ender godt selv om begynnelsen er trist.

Terrengversjonen av Sauconys Kinvara har nå blitt mine til odel og eie. Førsteinntrykket var helt fryktelig. De er rett og slett stygge! De er svarte og ser til forveksling ut som fotballsko.

Jeg ser ikke helt hva som forsvarer å kalle disse skoene Kinvara. De er mye hardere i dempingen enn Kinvara, de har ikke den rause tåboksen som Kinvara har, og formen på skoen er helt annerledes. De er også produsert i et annet, mye stivere materiale. Hva er da igjen? Jeg har nesten Saucony mistenkt for å prøve å lure Kinvarafans som meg.

At de var stygge visste jeg forsåvidt og det kan jeg leve med (alene i mørket...). Det var jo bildet av dem der jeg bestilte. At tærne får så dårlig plass trodde jeg ikke i og med at skoen har Kinvaranavnet. Det er definitivt ulempen med å bestille sko fra det store utland uten å prøve først. 

Førsteinntrykket pleier å ha alt å si, men jeg må jo prøve og det hender faktisk at sko kan løpes inn selv om det er uhyre sjelden. Jeg tar sjansen på å ofre en tånegl eller to. 



Da har jeg prøvd skoene akkurat en så lang runde som ankelen min tåler. Jeg ble lykkelig overrasket. Starten på runden min er er stykke på asfalt og det var ikke skoene laget for. Ihvertfall for mine føtter er dette en ren terrengsko, men brukbar på grus og stein. Hovedproblemet er ikke dårlig demping, men at såla lugger og henger igjen i underlaget. Det er mulig at det bare er et spørsmål om teknikk, men uansett kan man kanskje ikke vurdere terrengsko ut ifra asfaltegenskapene.

Jeg nevnte først at skoen var trang framme. Det jeg ikke oppdaget er at de er utstyrt med en slags halv sokk foran. Det gjør at de ikke gnager framme og faktisk kjentes behagelige ut selv om de satt stramt. 50 minutter uten sokker helt gnagsårløs gir mer enn godkjent karakter.

Dempingen som ikke kan sammenlignes med gatekinvaraen var faktisk også ganske behagelig. De er ganske stive og harde, noe som gir ganske god respons fra underlaget. Personlig kunne jeg tenkt meg litt mer kontakt, men det er definitivt pirk. Det er heller ikke helt dumt å ikke kjenne spisse steiner langt opp i knehasen.

Såla er en skikkelig terrengsåle. Jeg prøvde den i vått gress over en bred bekk, på steiner og sleip sti og skoene satt som støpt. Det var nesten så en gammel asfaltelsker trivdes med litt teknisk løping.

Alt i alt. Denne modellen har ingen verdens ting til felles med den tradisjonelle Kinvaraskoen, men jeg liker den.



Skoene ligner fortsatt på fotballsko. Da jeg traff en turgående nabo passet jeg på å gjøre ham veldig oppmerksom på armen, så han ikke skulle tro at jeg har blitt fotballfan...

tirsdag 9. juli 2013

Å trene opp en ankel. Del 2

Jeg gjør alt jeg kan for å slippe å bruke balansebrettet, men sluntrer ikke unna av den grunn...




lørdag 6. juli 2013

Nye sko



Endelig ble Saucony Kinvara 4 lansert. Det har jeg ventet på for når en modell blir oppdatert kommer alltid forrige modell på salg. Som før sagt har jeg gigantiske føtter så jeg stort sett finner sko på salg.

Jeg har kjøpt både terrengmodellen og gatemodellen. Gatemodellen kom i posten i dag.

Jeg har tidligere omtalt Kinvara som perfekt for meg. Jeg har løpt tre ultraløp, en tikilometer og et maraton i dem. I tillegg har jeg brukt dem til all slags trening. For meg er det en universalsko. Jeg har løpt i Kinvara 2. Jeg er ikke kresen på vekt. Skoen veier nok mer enn de letteste konkurranseskoene, men jeg tror at for meg som tross alt bare er en mosjonist er 100 gram fra eller til ikke avgjørende. Det er mye viktigere at skoen er komfortabel.

Forskjellen på de modellene jeg tidligere har hatt og den jeg fikk nå er ikke stor, men akkurat nok til å irritere en som hadde funnet den perfekte skoen. 

3'ern er bittelitt smalere i lesten og har litt høyere hælkappe. Det vil si at skoene hvis de ikke blir løpt ut (inn) ikke vil holde til en ultra uten å lage gnagsår. Grr!!! Det skjer hver gang jeg finner en yndlingsmodell. 

I tillegg er skoen litt mer forsterket foran og laget i et litt annet, sannsynligvis mer holdbart materiale. For meg har sålen blitt utslitt før lesten, så det har ikke vært noe problem.

Sålen virker helt lik. Den er ganske hard og gir god kontakt med underlaget. Akkurat sånn jeg vil ha en sko. Jeg avskyr myk såle med masse demping. Jeg må kjenne at jeg løper. 

Når jeg ikke er sliten er jeg en midtfotsløper (tror jeg...) Kinvara har 4 mm drop og passer meg dermed perfekt. Den er også godt nok dempet i hælen til at det ikke gjør noe å klaske nedi med hælen litt. Skoen er ikke stabil for dem som har bruk for det. Jeg normalpronerer så vidt jeg vet.

Etter en kort prøvetur tror jeg at jeg kommer til å være like fornøyd med disse Kinvaraene som de jeg har hatt før. De kjennes allerede bedre ut i lesten så materialet går nok litt ut.

Men så var det fargen da. Svart er den fargen jeg liker desidert dårligst på sko. Jeg får fotballfølelse av det (grøss!!!). Kinvara fins i masse fargevarianter , men jeg var så uheldig at sort med sitrongult var den eneste fargen som var igjen. Den eneste fordelen er at den matcher drakten til Romerike Ultraløperklubb. Jeg har også kompresjonsstrømper i sort og sitrongult. 


tirsdag 2. juli 2013

Å trene opp en ankel...

Fra å være hælskadet har jeg gått over til å bli ankelskadet. 

Jeg har blitt anbefalt balansebrett  som straks er i hus, men det aner meg at det blir veeeldig kjedelig å drive med.

Da har jeg mer tro på å bruke de mulighetene jeg har i naturen. Ulendt terreng til å trene balanse og muskulatur. Rullestener til stabilitet og fotmassasje og en kald bekk til avkjøling.

Gull verdt!!!


mandag 1. juli 2013

Moskussafari


I går tok jeg med meg de to minste guttene mine på moskussafari på Dovre. 

Bildet over er et dårlig bildebevis på at turen ble vellykket.

Dagen startet alt for tidlig for gutter og menn i feriemodus. Hjerkinn er noen mil unna vårt oppholdssted. GPS-en i bilen mente visst også at vi hadde stått opp litt i tidligste laget. Den mente helt bestemt at det var passelig å bruke en halvtime mindre enn det som var reelt. Det førte nesten til at turen gikk i vasken. Lærte jeg noe av det? Jeg tviler på det...

Guiden startet med masse advarsler om hvordan vi skulle lese moskuskroppsspråk krydret med små historier om noen som hadde gått for nære. Vi var med på det samme i fjor og visste naturligvis alt fra før. Vi er erfarne moskuskikkere må vite!

I år fikk vi se den første moskusen rett etter at vi kom over tregrensa. Plutselig peker guiden , som sannsynligvis har eget moskussyn, mot et lite tre. Vi ser ingen verdens ting, men som erfarne moskuskikkere nikker vi anerkjennende. Guiden endrer retning og vi følger på. Vi vil ikke ta sjansen på å å bli forlatt i moskusland...

På en avstand som vi er overbevist om at må være under de anbefalte 200 meter rigger han til et stort teleskop. Jomen er det en stor moskushann der borte og vi ser den helt tydelig i teleskopet. Den både spiser, klør seg og gjesper litt. Wow! 

Guiden beroliger oss med at bare vi leser kroppsspråk så er det ikke farlig. Jeg er skeptisk... Dyret ble veldig nært og stort i et teleskop...

Etter en stund får guiden igjen øye på noe."Se, der er det en flokk med villrein" , sier han og ser langt bort og langt ned . Vi ser ingenting... Han forklarer så godt han kan hvor de er og vi later som om vi ser. Først når teleskopet blir stilt inn får vi sett dem og vi kan i det hele tatt ikke begripe hvordan han klarte å se noe uten teleskop. Rein liker ikke mennesker og vi er glad vi er på god avstand så vi ikke forstyrrer dem.

Da har turen vart i under en time og vi har sett både moskus og rein. Perfekt! Da kan vi dra tilbake sier guiden. Der var visst safarihumor av beste sort og vi gikk rett på.. Det må vi huske til neste år så vi ikke blir lurt igjen ... Vi vil jo bli sett på som erfarne moskuskikkere, ikke naive turister.




Guiden foreslår diverse alternativ og lurer på om vi har god tid. Gruppa består i tillegg til oss av tre tyskere og en ung dame som er på opplæring. Den unge damen forsøkte å forklare en av tyskerne om hundekjøring som var hennes hobby. Det syntes han var underlige greier..,

Vi blir enige om først lunsj, deretter skal vi se etter en større flokk guiden har fått tips om på sms,

Til lunsj får vi spandert saft, kaffe og kjeks (safarikjeks såklart). 

Så etter en lengre stigning kommer vi nært en flokk på 6-7 dyr, både voksne og kalver. De er helt rolige og vi får se dem helt tydelig i teleskopet. Tøft! De legger seg ned, klør seg, gjesper , spiser og de minste leker litt.

Vi brukte nesten 7 timer på turen og hverken jeg eller ungene hadde et kjedelig øyeblikk. 

Etter turen samme kveld fikk vi masse bilder fra turen på epostadresse fra guiden. 

Noen av bildene dukker opp her når jeg kommer tilbake til skikkelig bredbånd.

Anbefales!