Totalt antall sidevisninger

fredag 20. november 2015

Skechers GoRun Ultra r

Sent på sommeren kom Skechers med en kjærkommen oppgradering av Ultramodellen som har blitt en av mine favoritter. For de som ikke vet det er dette en såkalt maksimalistsko, altså en sko med masse demping.



GoRun har vært førstevalget for meg på alle distanser over mila siden den kom i hus første gang. Jeg har forsøkt både Altra -og Hokamodeller uten å finne meg til rette i det hele tatt. Forskjellen på Skechers og de andre modellene er responsen. I Hoka Bondi og Altra Olympus føler jeg det som å løpe på en madrass (og for dem som ikke har prøvd det kan jeg fortelle at det er tungt).  Sånn er det ikke med Skechers GoRun Ultra.


GoRun Ultra passer også de plattfote brede føttene mine perfekt. Det gjør ikke de ovennevnte merkene.




 R-en som nå har kommet bak ultranavnet betyr rett og slett road. Den forrige utgaven var beregnet for terreng selv om den fungerte helt greit også på veien. Det eneste som gjorde at den ikke var så god på grus og asfalt er slitestyrken og det er nettopp det viktigste med oppdateringen. Såla er nå produsert i et hardere mer slitesterkt materiale. Mine sko har nå gått ca. 100 kilometer + på grus, sti og asfalt og de ser halt ubrukte ut.




Ellers er lesten noe forandret. Den sokkelignende framfoten har på godt og vondt blitt stivere. Polstringen i tunga og hælkappen er like god.For meg fungerer det greit å ha en mer stabil lest og jeg er utrolig flink til å slite sko så, slitestyrke betyr mye.


 Løpsfølelsen er den samme som på den foregående modellen. Skoene er forholdsvis tunge, men det kjennes ikke. Skechers driver ikke å veier sko. Faktisk er konkurransemodellen deres (GoMeb) tyngre enn treningsmodellen(GoRun). Jeg tror heller ikke at noen gram fra eller til på skoene betyr mye for en mosjonsløper. For min egen del er det nok mer å hente på å minimere kroppen noen kilo.


Kort og godt: Skoen anbefales som en allrounder for mosjonister og som en konkurransesko på ultraløp.






fredag 25. september 2015

En hyllest til skilpaddene i Oslo halv



Jeg hørte det ikke selv, men det går sterke rykter om at speaker i Oslo maraton kalte alle fra pulje 3 på halvmaraton skilpadder. Jeg tror pulje 3 var for de som regnet med å bruke 1:45 på løpet. Jeg startet i pulje 7. Jeg tror egentlig dette var ment som, og helt sikkert av de fleste oppfattet som en litt fornærmende morsomhet fra speakers side. Men min mening er at skilpadda er et fantastisk dyr. Dette var en utilsiktet kompliment.

Mitt første spørsmål til speaker er da: "Kjenner du fabelen om haren og skilpadda og vet du hvem som vant av haren og skilpadda?"

Jeg tror det er femte året jeg løper som fartsholder i Oslo maraton og makan til trivelig jobb skal man lete lenge etter. I pulje 7 starter mange av dem som ikke er naturlig bygd for løping ("I'm built for comfort, not for speed" som Howlin' Wolf synger). Her starter også de med diverse sykdommer som gjør at det er en ekstrem utfordring å forflytte seg over to mil til fots med høy puls. De som faktisk er nødt til å prioritere andre ting enn trening i hverdagen starter også her. Noen starter også langt bak fordi de ikke helt har skjønt vitsen med å løpe fortest mulig. Da vi passerte 15 kilometer kom et nesten unisont rop i feltet- så langt har jeg aldri løpt før. Den som blant mange kanskje imponerte meg mest var han som i vår hadde hatt et hjerteinfarkt og nå hadde trent seg opp til å klare en halvmaraton. I tillegg til hjertesykdom slet han med astma og etter ca. 10 kilometer kunne jeg høre monoton piping fra pusten hans. Han fullførte under 2:30 og å bryte var aldri noe alternativ.

Uansett utgangspunkt er alle hjertelig velkomne i Oslo Maraton. Oslo maraton har blitt et av de mest inkluderende løpsarrangementene i Norge. Hipp hurra for det! Her er det rause makstider på alle distanser og det er plass for rullestolbrukere. Den korteste distansen er tre kilometer og alle kan smykke seg med samme deltagerskjorte. For mange er det tøffere å løpe tre kilometer enn det er for meg å løpe maraton.

Noen av disse menneskene har jeg fått lov til å hjelpe til å løpe som skilpadder. 

Skilpadda løper jevnt hele løpet og tar ofte igjen alle harene som har løpt alt for fort og sliter med kramper og det som verre er. Skilpadda kan godt bevege seg sakte, men den er beintøff og gir seg aldri. Skilpadda har også et tykt skall som gjør at det meste preller av.

Til slutt vil jeg takke speaker for hedersbetegnelsen skilpadde. Jeg bærer nå betegnelsen med stolthet og håper andre løpere også ser at å løpe som en skilpadde er fantastisk bra!

mandag 21. september 2015

En gretten gammel gubbe storkoste seg på Oslo halv



Etter fjorårets negative omtale av Oslo maraton kan jeg fortelle at nå er det bare finpuss som skal til for å gjøre arrangementet perfekt.



I år løp jeg som fartsholder på halvmaraton, sluttid 2:30. 
En kjapp enkel oppsummering: masse trivelige folk som ikke hadde løpt så langt noen gang før, både bananer og drikke på alle drikkestasjonene, logistikken før, under og etter løpet fungerte glimrende.


Rett og slett en nydelig dag.;)



fredag 18. september 2015

Fantastisk god tights!


Oslo maraton

Skovalget blir Skechers GoRun Ultra Road. Perfekt for en feit løper over halvveis i livet.



Jeg fikk lurt meg med på Oslo maraton i år også gitt.I år skal jeg være fartsholder på halvmaraton. Min sluttid skal bli 2:30. Halvmaraton har jeg faktisk bare løpt en gang før med startnummer. Det er 17 år siden. Jeg har aldri helt skjønt vitsen med å stoppe etter halvløpt maraton.


Jeg er veldig utrent akkurat nå. Det har rett og slett skjedd viktigere ting i livet enn løping dette året. Nå er jeg cirka 15 kilo over konkurransevekt og sliter med høyt blodtrykk og høyt kolesterol igjen. Jeg har problemer med å gjennomføre mila på under en time og det verste er kanskje at jeg ikke er så veldig ukomfortabel med det. Alt har sin tid og løpetiden min kommer tilbake.


Fartsholderjobben har jeg hatt noen år. Det finnes rett og slett ikke noe triveligere enn å ligge bakerst i et stort felt. Det er her folk har tid til å prate og det er her en treffer de virkelige tøffingene. Persen min på maraton er 3:10. Da klaffet alt og det er det letteste løpet jeg har gjennomført noen gang. Bunnpersen min er 4:59. Det er det tøffeste løpet jeg har løpt.


De historiene jeg har hørt ved å ha fartsholderjobb  er fantastisk inspirerende. Her fins alle kategorier fra de som har tatt munnen litt for full i et veddemål til de som har trent seg opp fra sykdom og overvekt.


Som sagt. Jeg gleder meg til i morgen. Den lengste løpeturen (på et eller annet tidspunkt under forfallet slutter man å bruke ordet  løpeøkt) siden jeg løp 50K på Bislett i februar er på 15 kilometer, men jeg må da klare å holde 7-blankfart i to mil håper jeg.


Vil du være med så heng på!

Fra et år maraton var lett.



tirsdag 9. juni 2015

Funky tights fra løpeskjørt.no




For en tid tilbake fikk jeg verdens kuleste tights til utprøving fra Tone i løpeskjørt.no. Tightsene kommer fra firmaet Running Funky. Det er et lite firma som har drevet etter filosofien "never change a winning formula" i årevis. Selv fikk jeg mine første tights fra firmaet i 2005. De har jeg både trent i og løpt løp med regelmessig og de er like fine etter ti år.



Derfor forventet jeg meg ingen overraskelser da jeg mottok en lang og en capritights fra Tone. Jeg må vel innrømme at det var jeg som anbefalte dem og da var det jo ekstra hyggelig å bli eier av to til. Tightsene er så enkle som det går an å få dem på godt og vondt.



De har bare enkel strikk, ingen stramming i livet og ingen lomme. Glidelåslomma som stort sett er standard i alle treningstights for tiden mangler. Selv bruker jeg den enten til ipod shuffle (som aldri klypa holder på) eller visakort for langturer. Men det er ikke noe kjempeproblem. Det finnes så mye på markedet av oppbevaringsløsninger , b.l.a. flipbelt som også kan kjøpes på løpeskjørt.no.

Ellers er det innvendige sømmer på dem, men de er myke nok til at de ikke gnager. jeg har løpt flere ultra og maraton med dem (uten undertøy. :-o) uten å få gnagsår.



De har høyt liv så de sitter godt på også for oss med høy BMI. De er også "true to size" (hva heter det på norsk montro?).



Ellers fungerer de som treningstights flest. De er i pustende materiale, er lette og gode og blir ikke klamme.



Det unike med dem er fargene. Selv har jeg alltid elsket sterke farger på treningsklær. Siden jeg begynte å løpe har motene skiftet, men svarte treningsklær har vært dominerende i alle år. Det er da ingen som blir glad av å trene i svarte klær! Det er heller ikke noe særlig trafikksikkert. RunningFunky leverer tights og annet i utrolig mange fantastiske mønster. her er det bare å fråtse i varianter.



Kjøp og løp er min klare oppfordring! Folket trenger å se glade løpere med friske fargerike klær. Svarte treningsklær er deprimerende greier. Så det så!

Link til løpeskjørt.no






fredag 22. mai 2015

Verdens kuleste tights

Running Funky har laget tights i de utroligste farger og mønster i mange år. Jeg fikk mine første i 2005.

Nå har løpeskjørt.no tatt inn et parti. Jeg har fått en kort og en lang til testing.


tirsdag 12. mai 2015

Skechers GoRun 4, den perfekte løpeskoen?

Fra venstre: GoRun4-3-2
Da har jeg nådd mine 100 kilometer og vel så det  i GoRun4. Dette er en sko jeg ikke har noen problemer med å anbefale. Skoen har fått en total renovering og framstår som helt ny. Så de som er totalforelsket i GoRun3 kan muligens bli skuffet.





For min del har den nå fått det lille GoRun3 manglet og det er blitt den mest perfekte løpeskoen jeg har løpt i (og det begynner å bli noen par).
Fra venstre GoRun 4-3-2


Lesten er nå forsterket med gummi (vannavstøtende) rundt tåpartiet. det gjør at vannet kommer inn på riktige steder og ikke rett i tåblemmeområde for min del. Ellers er en søm eliminert så selv jeg nå kan løpe uten sokker uten å få utgifter til fotterapeut i etterkant.




Dempingen er også helt forandret. Nå har skoen en helt ny såle som er mye hardere rundt midtfoten. Det gir akkurat den ekstra piffen av løpsfølelse som jeg ikke klarer å definere.


Det eneste negative jeg har å si om skoen er at det er laget et hull på hælen som skal lette å ta skoene på. Det hullet er perfekt inngangsport for grus og småstein, så når jeg skal løpe på grusveier må gaffatapen fram.




Kort oppsummert: KJØP OG LØP! Dette er en allroundsko for de fleste!



søndag 15. februar 2015

Bislett 50K


Kort sagt ble årets Bislett 50K en katastrofe. Etter 5 kilometer begynte det å verke i ryggen, etter 15 kilometer brant det under fotsålene og beina føltes som tømmerstokker, men jeg fullførte!

Å bryte et løp har aldri vært noe alternativ.

Jeg løp med Skechers GoRun Ultra på føttene. De er lette, godt dempede og knall lysegrønne. Rett og slett et perfekt skovalg.

Noe av det som hjalp meg fram var kroneisen jeg fikk av Marianne etter tre timer. Gullbrødet som jeg ikke fikk lov til å fortære før jeg fortjente det forsvant sporløst.

Ellers var det fullt av hyggelige folk både i og utenfor løypa.




Foto: Bjørn Hytjanstorp, kondis.no

Samme kveld vurderte jeg å slutte med løping og begynne med origami. Dagen derpå har jeg besluttet at origamimiljøet likevel ikke får glede av mitt nærvær. Jeg fortsetter med ultraløping og begynner å trene i morgen (mandag).


Ellers må jeg si at arrangementet var perfekt. Jeg kommer tilbake til neste år, kanskje i pulje 1?


Foto: Bjørn Hytjanstorp, kondis.no



Fra kondis.no. Foto: Kjell Vigestad

onsdag 11. februar 2015

Fem halvmaraton på sju dager




Da er facebookarrangementet "5 maraton eller halvmaraton  på 7 dager" avsluttet.


En kort oppsummering for egen del må bli at beina tåler veldig godt mengde bare jeg løper sakte nok. Jeg fikk bare fullført fire halvmaraton, men det var logistikk og ikke utholdenhet som satte grenser. Jeg fikk bare samlet opp fire halvmaraton midt i uka og hele helga gikk bort til speiderarrangement med to overnattinger.


På beina hadde jeg Skechers GoRun Ultra eller Altra Olympus. Begge deler er veldig dempede skånsomme sko.


Jeg ble skikkelig motivert og hadde nok ikke løpt ut kl. 22 i 17 kuldegrader og på glatt føre om jeg ikke hadde hatt facebook å rapportere til. På denne tiden av året er innelivet litt mer fristende enn ellers.


18 deltakere fullførte arrangementet. For noen var løpingen problemet, for andre var logistikken det verste. For undertegnede ble begge deler tøft.

Det var alle varianter av løpere som deltok, noen løp halvmaraton på litt over 1:30 og andre brukte nærmere tre timer på turene. Ingunn Ytrehus var skadet, men valgte å logge alternativ trening tilsvarende halvmaraton. Trygve Andresen fikk godkjent en ti timers økt som flyttehjelp dokumentert i Strava som 21.1 km. Leif Abrahamsen tok med seg bildekket sitt ut i naturen på noen av turene. Hilde Johansen myste litt ekstra i treningsdagboka si' og oppdaget litt ut i uka at hun stort sett hadde løpt en halvmaraton og vel så det hver dag hele uka.

Det var bare en som valgte å løpe maraton , Christian Hottas og han løp til gjengjeld seks maraton, de fleste sammen med en fast gjeng, b.l.a. norske Titina Bakken. De som fullførte 6 maraton sammen med Hottas var Cornelia FeurichVito Piero Ancora og Paolo Fransesco Gino. Titina Bakken ble dessverre skadet i løpet av uka og måtte gi fra seg plassen i Bislett 50 K til helga. Hottas innehar verdensrekorden i antall løpte maraton og løper sjelden mindre enn to i uka.

Det anbefales å ta en titt her. Her er det mye dokumentert løpeglede.Det aner meg at de fleste som fullførte ble inspirert til litt ekstra innsats og det var jo også hele hensikten med arrangementet.

De som fullførte er i tilfeldig rekkefølge:

  • Ingunn Ytrehus
  • Christian Hottas
  • Gøran Rasmussen Åland
  • Kristian Jahre
  • Trygve Andresen
  • Frants Mohr
  • Christian Evensen
  • Knut Ivar Paalsrud
  • Leif Abrahamsen
  • Maria Scherffenberg
  • Trond E Kristensen
  • Hilde Johansen
  • Torill Forbord
  • Per Morten Rennan
  • Bjørn Johannessen
  • Cornelia Fenrich
  • Vito Piero
  • Paolo Fransesco Gino
     

Takk til alle som deltok. Jeg er sikker på at jeg inviterer til noe lignende igjen i løpet av året. Kanskje flere prøver seg på maraton neste gang.


Ukas siste halvmaraton. Lykkelige meg som hadde tre timer til overs på avspaseringsbudsjettet.

Splitter nye GoRun Ultra mottok jeg fra Skechers Nordic rett før utfordringen. Fantastiske sko. Lette, romslig tåboks og maksdempede uten at løpsfølelsen forsvinner.

torsdag 29. januar 2015

Skechers GoRun 4

Da er GoRun 4 i hus. Versjon 0, 2 og 3 har blitt lansert med bare ørsmå forandringer. Denne gangen har skoen gjennomgått en totalforvandling. Både såle og lest er helt ny. Jeg har bare rukket en kjapp tur på tredemølla med den foreløpig og førsteinntrykket er strålende. Utendørsløping krever pigg og det som verre er akkurat nå.

Det jeg kan si kort er at skoen fortsatt passer like godt i størrelse og den "mykharde" løpsfølelsen er der fortsatt. Kommer tilbake med en full anmeldelse etter passerte 100 km.






mandag 5. januar 2015

Sole spikes - en produktanbefaling

Endelig har jeg funnet fottøy som fungerer på vinterens monsterføre (tabloidord).







Når det gjelder vinterløping tror jeg at jeg har prøvd det meste av fottøy på forskjellig føre. Brodder fungerer helt greit på skiftende føre når det blir mye tørre veier og behov for å løpe mye piggfritt. De er dessverre ikke behagelige å løpe med

Ellers har jeg både fått pigget sko på Løplabbet og løpt med ferdigpiggede sko, VJ Sarva, Asics og Ice Bugs. Stort sett har det fungert greit på vanlig snø og is, men på den verste harde stålisen har jeg tatt fram broddene.
 
Juleferien ga meg litt ekstra tid til rydding og da dukket det opp en liten boks med skrupigger. Boksen vant jeg i en Instagramkonkurranse for et års tid siden. Boksen inneholder nok pigger til å pigge et par sko og et verktøy.
 
Jobben å pigge tok meg mindre en fem minutter. Piggene kan visstnok både tas ut igjen og brukes på nytt. De skal også være veldig slitesterke, men det har jeg bare nettsidens ord for.

Nå har jeg fått testet piggene på det føret juleferien hadde å tilby, og som det har vært alle år betyr det veldig variert. Jeg kan si at de gir veldig godt feste på all slags glatt føre. Til og med på sleipe røtter fester de som lim. På blank is klarte jeg å slappe helt av og stole på festet. Piggene føles ikke i det hele tatt under foten og jeg kunne beholde akkurat samme steg så skaderisikoen blir redusert.

På tørr asfalt fungerer de ikke i det hele tatt. Der mister de rett og slett festet, så på variert føre er det fortsatt greit å ha brodder tilgjengelig.

Dette produktet anbefales varmt. Kan bestilles fra Solespikes.com