En ekstremt subjektiv pulsklokkevurdering.

Det finnes massevis av pulsklokker på markedet. Jeg har vært så heldig at jeg har eid tre toppmodeller i løpet av et drøyt år. De tre klokkene jeg har hatt er Polar V800, Suunto Ambit 3 Peak og Garmin Fenix 3 HR. Ved nærmere ettertanke har jeg også testet TomTom sin toppmodell. Den er anmeldt ingen innlegg.

Alle tre klokkene har helt sikkert de funksjonene man trenger både for å trene og løpe konkurranser. De måler naturligvis puls, har smartvarsler, logger aktivitet hele døgnet og en kan laste inn egne treningsøkter på dem. 

Polar V800 er den trausteste av klokkene og selv om den kalles multisportklokke vil jeg, fortsatt rent subjektivt, si at den virker mest som en ren løpeklokke med mulighet for å logge andre idretter (subjektiv uttalelse). Klokka har ingen mulighet for å navigere etter nedlastede GPS-spor. V800 hadde rett etter lansering i 2014 problemer med at de ikke var vanntette og at ladekontakten ble ødelagt. Det er historikk nå og de som opplevde dette fikk nye klokker med deksel foran ladekontakten. Min klokke har oppført seg helt problemfritt.

Polar er kjent for å være overlegen på pulsmåling. De andre produsentene har nok kommet etter, men likevel stoler jeg ubevisst mer på en Polartest enn målinger fra de andre klokkene. Det er rett og slett bare tull. Det er uhyre sjelden jeg har opplevd feilmålinger med noen av klokkene.

Polar har mens jeg har eid den oppdatert programvare mange ganger, b.l.a. vibrasjonsvarsler og smartvarsler har kommet til. 

For å måle distanse  tredemølle kjøpte jeg en foot pod som jeg ikke har klart å konfigurere. Jeg burde nok klaget på den.

Det er ingen muligheter for å laste ned apper eller noe annet gøy med klokka, men den leverer det den skal, har god batterikapasitet og har vist seg å være solid. 

Som en konklusjon kan jeg si at V800 er en dønn solid klokke som leverer alt man trenger for trening. Den er også pen som dagligklokke (jeg hadde naturligvis den blå). Den har god batterikapasitet, opptil 50 timer og kan godt brukes på ultraløping om den ikke må fungere som støtte til navigasjon.

Suunto Ambit 3 Peak er nesteklokk ut. Det var en stund klokka "alle" ultraløpere skulle ha og jeg er sikker på at det er en god klokke. Den har alle mulige finesser for de som liker å trykke på knapper og av erfaring vet jeg at Suuntoklokkene varer omtrent evig. Min forrige Suunto så ubrukt ut etter ti år. Problemet for min del var rett og slett to ting. Det første høres banalt ut, men for meg er det en av funksjonene jeg bruker mest, vibrasjonsvarsler.

Det andre , flaut men sant, er at klokka ble for komplisert for meg i bruk. Å logge trening, koble opp via Bluetooth få inn smartvarsler og det andre enkle var så godt som plug and play. Men der stoppet det for meg. Menyen i klokka er definitivt ikke for dummies og jeg orket rett og slett ikke. Jeg gjorde et forsøk på å laste inn en aktivitetsmålingsapp og da det endte opp  i feilmeldinger ga jeg opp hele klokka. 

Jeg fikk heldigvis solgt den igjen for en grei pris.

Så er det klokka over alle klokker! Garmin Fenix 3 HR har alt man kan ønske seg og er noe av det mest avanserte som per i dag finnes på markedet. Likevel er den enkel i bruk. Jeg har enda ikke funnet fram manualen og jeg har brukt klokka ihvertfall med noen avanserte funksjoner.

Det denne klokka har som de andre ikke har er pulssensor på håndleddet. Det gjør at pulsen blir registrert døgnet rundt. Da vet jeg faktisk hva jeg har i hvilepuls hver dag uten å gjøre noe aktivt for å måle den. Fenix beregner kondisjonstall ut fra aktivitet så jeg slipper å ligge helt i ro for en test. Tallet stemmer overens med Polartesten.

Det er også mulighet for å måle anaerob terskel.

Den har også fargeskjerm og det er kjempeenkelt å laste ned nytt utseende på klokka med valg av hva slags tall du vil ha tilgjengelig. Massevis av andre apper er også tilgjengelige, værapp, aktivitetsregistreringsapp, høyde, barometer, spesielt utseende i treningsmodus og masse mer. Til og med en egen app med et daglig Chuck Norris-sitat kan lastes ned.

Batterikapasiteten er god, opptil 50 timer. Det en skal være klar over er at noen apper drar veldig mye strøm. Det er skikkelig lettvint å avinstallere dem før lange løp. Anatomien i klokka er også tilpasset å lade underveis på langtur med power bank.

Høydemåler og GPS har fungert helt prikkfritt hos meg bortsett fra et engangs kjempeavvik, men det ble rettet opp i Strava. Den støtter også russisk GPS noe som visstnok gjør den mer nøyaktig. Å laste ned ruter har jeg ikke forsøkt, men det skal være mulig. Da gir den lyd/vibrasjonssignal når man er utenfor ruta.

Jeg kjøpte klokka med pulsbelte. Det måler i tillegg til litt nøyaktigere puls enn fra håndleddet masse annet underlig som jeg ikke forstår noe av.

Hvis jeg skulle planlegge et comeback og trene litt seriøst igjen får jeg vurdere å lese meg opp på alle tallene hvis ingen melder seg frivillig for å gi en kjapp undervisning.

På tredemølleløping viser klokka overraskende nøyaktighet helt uten kalibrering.

Klokka er både klumpete og stor og egner seg veldig for de som vil leke Mac Gyver i hverdagen. Jeg bruker den som ruvende dagligklokke og trives med det.

Rent subjektivt kan jeg konkludere nok en gang med at jeg elsker min Fenix 3, men jeg har bare bruk for ca. 10 % av funksjonene og hadde greid meg lenge med en billigere variant.

Ecotrail Oslo 45 - Einar gjør ting han ikke kan.

I

Da var Ecotrail unnagjort. På forhånd ble jeg fortalt at det meste av løypa gikk på asfalt og grus, ikke skulle løypa være særlig kupert heller. Forsåvidt ble hele løpet beskrevet som en vanlig søndagstur på fine stier. For meg som helst vil løpe runde etter runde på bane med maksimum 1000 meter mellom matstasjonene var løypa et sjokk. Den inneholdt alt jeg ikke liker, eviglange bakker, stein, sleipe røtter, smale stier, gjørme, 882 høydemeter og 1220 nedovermeter (eller hva det nå heter) sier sitt om at herr Cyvin beveget seg langt utenfor komfortsonen i helgen.

Den eneste gulroten er at løpet avsluttes med 9 kilometer herlig asfalt. 

Løpet startet ved Holmenkollen. Der traff jeg igjen masser av ultravenner som jeg ikke har sett på lenge. Selv om jeg har nok som fyller dagene og trives med det, har jeg nok savnet miljøet litt mer enn jeg har innrømmet overfor meg selv. Forrige løp var i februar i fjor så det var på tide å få løpt et ultra nå så jeg ikke blir kastet ut av klubben.

Som alltid starter jeg på full mage. To baguetter på Oslo S sørget for det. Min styrke i lange løp er at jeg har labradormage. Jeg har rett og slett aldri hatt problemer med magen under løp.

Skoene jeg startet med kom fra USA dagen før, Skechers gotrail ultra. Å løpe inn sko er etter min mening sterkt overvurdert. Hvis skoene ikke passer med en gang så passer de ikke, så det så!

Skoene fungerte glimrende. Godt grep i terrenget og god demping på grusen og asfalten. De forrige Skechers ultra var steinsamlere. Den utgaven som kom nå har en skikkelig terrengsåle. De var også overraskende stabile. Personlig syns jeg at det var god bruk for terrengsko i lange partier av løypa.

Løypa startet med 3 kilometer stigning opp til Tryvannstårnet. Jeg hadde allerede bestemt meg for å ta det med ro så jeg i likhet med veldig mange andre valgte å gå opp hele bakken. I fjellmaraton har jeg opplevd å bli forbigått i stigningen så på mitt nivå er det ikke mye å spare på å løpe oppover. 

Det som er sikkert er at når man har kommet høyt nok må løypa falle igjen, så nå fulgte massevis av nedoverløping. For en stakkar med svake lårmuskler og stive knær er nedoverløping vel så hardt som oppover og lårmuskulaturen var rimelig mørbanka dagen etter. Premien var verdens beste matstasjon etter 15 km. Egentlig kunne jeg godt tenkt meg å bli der, men hodet var faktisk med. Uansett hvor sakte jeg løper sitter det i kroppen at jeg ikke skal stoppe.

Jeg har geografisk dysleksi så jeg har rett og slett ikke peiling på hvor jeg har vært, men etter matstasjonen kom det en eviglang stigning igjen. Deretter var vi langt inni skogen, rundt et vann, gjennom noen boligfelt, langs en elv der det var ubegripelig mange livsfarlige røtter før det endelig var fast grunn under føttene. Jeg løp og gikk om hverandre og syns egentlig livet var helt greit. IPod-en min var tom for batteri så denne gangen løp jeg uten musikk. Det gikk faktisk helt greit. Jeg løp meg heller ikke bort. Merking av løypa var rett og slett perfekt. At JEG finner fram fyller alle kvalitetskrav.

Da asfaltgulroten endelig dukket opp var jeg såpass sliten at det jeg bedrev ikke lignet mye på løping lenger. Neste gang skal jeg øve litt mer på forhånd.

Motvillig må jeg innrømme at jeg hadde det trivelig i terrenget, men resten av løpene i år blir flatløp. Først ut blir sekstimers i august der race director, Stig Andy har lovet Gullbrød på matstasjonen. Det blir greier det!

Rekk opp hånda de som tror at jeg er påmeldt neste år!

Skechers gotrail ultra 3

Da er Ecotrailskoene i hus og tiden er definitivt inne for å   begynne å øve seg litt på å løpe i skogen.

Kalenderen sier at det er under to uker til løpet og jeg er fortsatt ikke i gang med regelmessig løpetrening, men det er lov å bevege seg til langt ut på kvelden så med hodelykt og stor matpakke i sekken blir det sikkert en fin opplevelse.

Skoene er lette og med maksimal demping. I følge Skechers skal de gi godt grep og fungere både i terreng, på grus og asfalt. Med andre ord perfekte sko til oppgaven.