Å bryte et løp har aldri vært noe alternativ.
Jeg løp med Skechers GoRun Ultra på føttene. De er lette, godt dempede og knall lysegrønne. Rett og slett et perfekt skovalg.
Ellers må jeg si at arrangementet var perfekt. Jeg kommer tilbake til neste år, kanskje i pulje 1?
Noe av det som hjalp meg fram var kroneisen jeg fikk av Marianne etter tre timer. Gullbrødet som jeg ikke fikk lov til å fortære før jeg fortjente det forsvant sporløst.
Ellers var det fullt av hyggelige folk både i og utenfor løypa.
 |
| Foto: Bjørn Hytjanstorp, kondis.no |
Samme kveld vurderte jeg å slutte med løping og begynne med origami. Dagen derpå har jeg besluttet at origamimiljøet likevel ikke får glede av mitt nærvær. Jeg fortsetter med ultraløping og begynner å trene i morgen (mandag).
 |
| Foto: Bjørn Hytjanstorp, kondis.no |
 |
| Fra kondis.no. Foto: Kjell Vigestad |
Hei Einar.
SvarSlettJeg synes du var RÅ! Ferdig snakka,alle som løper/jogger/går 50 km er RÅ;)
Håper og se deg på bislet 48 timers!
Hilsen Alex (han skala med tatoveringene;)
Visst var vi rå, Alex. Gratulerer til deg med gjennomført og takk for massiv støtte mot slutten.:)
SvarSlettBislett er super bra, særlig når det er gørrkaldt eller slapsete utendørs. Jeg var ikke klar over stedet før nå i vinter, men har hatt mye glede av det nå. Jeg er imponert over at det er helt oppsiktsvekkende lite styr med å bruke det. Ikke noe medlemskort? Ikke noen betaling? Ikke nøkkel? Ikke polett eller strekkode for å gå gjennom porten? Bare å gå rett inn fra gata, skifte, løpe, dusje og gå ut igjen? Helt utrolig. Nesten ingen andre steder i samfunnet der det er sånn.
SvarSlettMen at du klarer 50k er uforståelig for meg. Det lengste jeg har løpt der, er snaue mila. Rundt svingen, et par vinduer mot banen, den røde tidsmåleren. Forbi sprintbanen og hoppegropa. Nedoverbakken. Det kalde stedet. Litt oppoverbakke. Parkometeret (den rare dingsen som henger på veggen). Forbi garderobeskapene, og forbi inngangen, der det alltid henger noen folk. Repeat. Repeat. Repeat. Kudos, mann.
Noen få av oss er laget på en måte at det skjer noe i hodet under løping. For meg er omgivelsene helt uviktige. Det er løpingen i seg selv som gir tilfredsstillelsen, ikke opplevelsen. Jeg har også løpt flere langturer på tredemølle. Den hittil lengste på 80 kilometer. Av og til nyter jeg stillheten, ofte har jeg musikk,podcast eller lydbok på øret.
Slett