På tide med en status.

For alt jeg vet er muligens noen interessert i hvordan det går med løpingen for tiden. Strava forteller meg at jeg har løpt 685 kilometer i år og isolert sett er jo det et rimelig stusslig tall for en som hadde planer om et comeback i ultraløypa. Det som da må nevnes er at jeg stort sett er ute hver eneste morgen med familiens fire hunder. Da er jeg ute fra 1-4 timer. Jeg går fort og småjogger litt underveis i kupert terreng så jeg opprettholder formen noenlunde. Øktene logges som gåing i Strava og kommer ikke med på kilometerregnskapet så helt utrent er jeg ikke.

Problemet akkurat nå er en hæl som krangler. Et av de evige spørsmål for en som trener til de lange distansene er når man skal prøve å løpe av seg skader og når man skal hvile. Jeg har dessverre aldri vært god på å hvile. Så lenge jeg klarer å løpe så gjør jeg det. Så enkel er min filosofi. Utover det tror jeg muligens at 9 av 10 fysioterapeuter hadde gitt meg løpenekt nå og jeg leter fortvilt etter den tiende.

Til uka er jeg påmeldt Ringerike 6-timers. Jeg er veldig usikker på om jeg kommer til å delta, men har foreløpig konkludert med at det ikke kan skade mye å gå ut med lave ambisjoner. Jeg håper rett og slett på å runde maraton i løpet av de seks timene. Da får jeg en grei rolig langtur som forteller meg noe om hva slags form jeg er i.

Neste løp er Oslotrippelen. Det meste sitter i hodet sier de, men for å klare den må jeg ned på 4:30 på maraton og jeg er i sterk tvil om jeg kommer dit. Et alternativ er å løpe maraton på pluss minus fem timer, hoppe over halvmaraton og så løpe 10 for Grete. Tiden vil vise.

Uansett. Jeg løper og koser meg med løpingen.

Til slutt: Om noen har gode tips til terrengsko med mye demping og godt grep så tar jeg i mot. HOKA har tradisjonelt vært for smale for meg og Altra har hatt for lav tåboks (tærne mine peker visst oppover). Mine Skechers GoTrail Ultra er fantastiske på mange måter, men mangler dessverre grep på de dårlige dagene som det er mange av.