Sole spikes - en produktanbefaling

Endelig har jeg funnet fottøy som fungerer på vinterens monsterføre (tabloidord).

Når det gjelder vinterløping tror jeg at jeg har prøvd det meste av fottøy på forskjellig føre. Brodder fungerer helt greit på skiftende føre når det blir mye tørre veier og behov for å løpe mye piggfritt. De er dessverre ikke behagelige å løpe med

Ellers har jeg både fått pigget sko på Løplabbet og løpt med ferdigpiggede sko, VJ Sarva, Asics og Ice Bugs. Stort sett har det fungert greit på vanlig snø og is, men på den verste harde stålisen har jeg tatt fram broddene.

 

Juleferien ga meg litt ekstra tid til rydding og da dukket det opp en liten boks med skrupigger. Boksen vant jeg i en Instagramkonkurranse for et års tid siden. Boksen inneholder nok pigger til å pigge et par sko og et verktøy.

 

Jobben å pigge tok meg mindre en fem minutter. Piggene kan visstnok både tas ut igjen og brukes på nytt. De skal også være veldig slitesterke, men det har jeg bare nettsidens ord for.

Nå har jeg fått testet piggene på det føret juleferien hadde å tilby, og som det har vært alle år betyr det veldig variert. Jeg kan si at de gir veldig godt feste på all slags glatt føre. Til og med på sleipe røtter fester de som lim. På blank is klarte jeg å slappe helt av og stole på festet. Piggene føles ikke i det hele tatt under foten og jeg kunne beholde akkurat samme steg så skaderisikoen blir redusert.

På tørr asfalt fungerer de ikke i det hele tatt. Der mister de rett og slett festet, så på variert føre er det fortsatt greit å ha brodder tilgjengelig.

Dette produktet anbefales varmt. Kan bestilles fra Solespikes.com

#einarløperultrai2015

Da var man påmeldt. Målet er under seks timer. Sånn er det bare!

Er ultraløping galskap?

Hvis vi har et ønske om at ultraløping som sport skal bli tatt seriøst tror jeg vi må slutte å snakke om hvor gærne vi er hele tiden. Ultraløping er ikke galskap.

Jeg tror faktisk vi må jobbe mer med å fortelle de vi møter på vår vei at det blir notert rekorder og ført statistikker i idretten vår. Det eksisterer også både nasjonale og internasjonale mesterskap i ultraløping.

Dødsfall og alvorlige skader er mye mer utbredt på kortere distanser enn på ultradistansene.Galskap blir fort et negativt ladet ord og vi ønsker vel å bli tatt seriøst, eller?

Rent personlig syns jeg det minner mer om galskap å trene i fire timer for dagen i ti år for å løpe 100 meter eller å sende ut 22 gærninger på en gressplen for å slåss om en ball. For ikke å snakke om å sette utfor en bakke med planker på beina for å hoppe over 100 meter.

Ultraløping på høyt nivå er stor idrett. Mosjonsultraløping er overkommelig for de fleste med litt langdistansetrening. Det er definitivt ikke galskap.


Ferdig snakka!

#5maraton7dager

I noen år har jeg hatt to treningsmål. Den første gangen jeg publiserte det var på kondisjonsforum i 2010. Det ene målet er å løpe fem maraton på en uke. Det andre er å løpe 100 km på en treningstur. Hittil har jeg hatt cirka en million gode grunner for å ikke gjøre det. Nå har jeg forhåpentligvis kommet på en god grunn til å gjøre det.

2. februar starter en uhøytidelig facebookutfordring, fem maraton eller halvmaraton på sju dager. Arrangementet har naturligvis egen hashtag , #5maraton7dager.

Arrangementsbeskrivelsen er som følger:
Løp fem GPS-målte maraton eller halvmaraton på en uke. Offisielle resultater gjelder naturligvis også. Det er fritt valg om du vil løpe alle på en dag eller fordele dem utover uka. Eneste kriteriet er at maraton- eller halvmaratondistansen ikke deles opp.
Bilder og rapporter postes her. Det blir ikke ført resultatlister. Arrangementet er opprettet for å motivere meg selv og andre til en skikkelig mengdeuke midtvinters.


Allerede er 32 løpere påmeldt arrangementet, inkludert den i verden som har løpt flest maraton (over 2000), Christian Hottas. Han har også invitert sine tyske venner og arrangerer fem offisielle maraton den uka.

Fem maraton på en uke gir 211 km. Min ukespers  er på usle 175 kilometer.

Det var en som spurte meg om jeg ikke isteden kunne arrangere i romjula når folk generelt har bedre tid. For min del er en del av poenget å se hvor mye trening det er mulig å presse inn uten at det går ut over familien. Jeg ser at løsningen for min del blir å bortprioritere søvn. Det går forhåpentligvis bra en uke. For noen år siden løp jeg fast langtur hver natt til lørdag. Jeg løp stort sett ut etter at familien hadde lagt seg og fikk stort sett nok energi av treningen til å stå opp som førstemann i familien på lørdag. Med litt kreativitet og disiplin har jeg sett at det er fullt mulig å presse inn ti timer trening i uka, men kreativitet er et stikkord.

Med stor familie er stort sett helgene bundet opp i aktiviteter sammen med familien. Løping i helgene blir enten sammen med syklende unger eller sent på kvelden. Ungene skal alltid ha førsteprioritet.

Hvis noen syns dette høres spennende ut er det fritt fram å melde seg på. Det viktigste er å strekke egne grenser. Om noen har andre treningsmål kan de godt postes i arrangementet. Det er bare en lek.

Link til arrangementet

Løpemål

Da har jeg satt meg et mål for 2015. Jeg liker å velge meg ut et hovedløp som jeg trener mot. Eventuelle andre løp blir trening. Denne gangen tror jeg ikke målet er veldig hårete bare jeg kommer i gang med regelmessig trening.

Målet mitt er å løpe Stockholm Ultra 100 km på under 10 timer. For to år siden hadde jeg garantert kapasitet til å løpe 100 km på rundt 9 timer, men jeg er ikke helt sikker på om jeg er klar for å gi alt som kreves for å oppnå den formen igjen. 

Løpet går første helga i august og siste to årene har det vært veldig varmt. Er det noe jeg ikke takler så er det varme, så det blir en ekstrautfordring.

Løypa er på ca. 8 kilometer på variert underlag og stort sett flat, akkurat sånn som jeg elsker det. 

Jeg vet at jeg egentlig har sagt at jeg skal løpe 100 miles i 2015, men jeg har visst blitt litt lat på mine eldre dager. Men hvem vet? Det er fullt mulig å gjøre begge deler.

En gretten gammel gubbe skriver om Oslo maraton

Før jeg begynner å skrive bør jeg nevne at jeg i utgangspunktet ikke har sansen for store arrangement. Behov for å dele langturen med 25000 andre har jeg rett og slett ikke. Likevel ser jeg at det har sin sjarm når jeg først blir dyttet ut i det. Det er noe eget med å bli drevet fram av et stort publikum langs løypa tross alt..

Stort sett sitter det veldig langt inne for min del å kritisere en løpsarrangør. Jeg er veldig glad for at noen påtar seg å arrangere løp og inntil det motsatte er bevist går jeg ut fra at arrangøren gjør sitt beste for at ting skal bli best mulig både for løperne og publikum.

Denne gangen var det dessverre en del ting som sviktet i servicen til oss løpere. Hvorfor det sviktet håper jeg arrangøren svarer ut. Hvis ikke tror jeg at en del av de erfarne maratonløperne velger bort arrangementet til neste år. På bildet under er jeg veldig sulten og veldig sur. Jeg er veldig sjelden i dårlig humør når jeg løper, men hvis jeg ikke får mat går det utover humøret. Sånn er det bare.

I ettertid er jeg veldig glad for at jeg bare deltok her for å få en treningstur. Jeg er også veldig glad for at jeg vant et startnummer og ikke betalte 900 kr for å være med.

Her er en oppsummering av min opplevelse Oslo Maraton i listeform. Jeg begynner med det positive. Helheten ser bedre ut da.

Positivt:

• Tidspunktet på året er perfekt for løping. I midten av september er det veldig ofte nydelig høstvær. Det er hverken for varmt eller for kaldt og pollensesongen er overstått. Det kolliderer heller ikke med andre lange løp i terminlista. Perfekt løpevær var det også i år.
• De som allerede har alt for mange tekniske t-skjorter kunne i år velge bort t-skjorta mot å betale mindre startkontingent. 100 kr er billig for en god teknisk t-skjorte. Bare et lite forslag til forbedring. For mange er det en veldig stor seier å løpe et maraton. Kunne det vært smart å ha forskjellig skjorte på forskjellige distanser? Nå kan jo de som har løpt "bare" 10 for Grete imponere med maratonskjorte på jobben og i selskapslivet.
• Alle jeg har vært i kontakt med angående arrangementet har vært imøtekommende og smilende. Selv om jeg ikke hadde muligheten til det er det veldig bra at det er mulig å hente startnummer dagene i forveien. Det sparer stress på løpsdagen.
• Løypa var lettløpt og godt merket. For meg som løp mellom 4:00 og 4:15-gruppa var det stort sett romslig. Jeg kom aldri i konflikt med trafikk, hverken gående, løpende eller kjørende. Det går rykter om at løypa var for lang, men på mitt nåværende nivå får jeg si at det bare er mer for pengene. Løypa var definitivt egnet for å løpe fort.
• Kulturinnslagene langs løypa var absolutt oppkvikkende. Cheerleaderjentene var helt fantastiske.
• Alle jeg så av publikum var positive. Det var smart med fornavn trykket på startnummer. Det er noe eget å høre navnet sitt når man begynner å bli sliten.
• Direktesending på NRK.

Da er jeg over på det som ødela totalopplevelsen.

Negativt:

• Jeg begynner med påmelding og kontakt før løpet. Av en eller annen grunn fikk jeg aldri startkort eller bekreftelse på at jeg var påmeldt. Slikt skjer. Årsaken tror jeg var en eller annen brannmur i epostprogrammet mitt. Det som ikke var bra var at det tok tre døgn før jeg fikk svar på mail. Ytterligere to døgn tok det før jeg fikk bekreftet at jeg bare kunne henvise til startnummer i startlisten ved avhenting av startnummer. I disse tider er nok de fleste blitt veldig bortskjemte med kjapp elektronisk kommunikasjon. Vi forventer kjappe svar. Det ble også oppfordret til å stille spørsmål på facebook, men mange av henvendelsene der står fortsatt ubesvarte. Det er lett å kritisere, men selv om det sannsynligvis renner inn med henvendelser før løpet burde det kanskje være mulig å være mer på?
• Logistikken i startområdet ble komplisert og jeg er glad jeg beregnet god tid før start. Startnummerutdeling gikk helt smertefritt. Jeg fikk også t-skjorte og "goodiebag" (som forøvrig inneholdt en bunke reklamebrosjyrer og en bitteliten flaske babyolje) helt uten komplikasjoner. Så gjensto to ærend. Først å få levert bagasje, så et obligatorisk toalettbesøk. Det var hengt opp noen kart litt tilfeldig på stolper,men for meg som ikke er god på kart gikk ikke det å navigere etter. Heldigvis snakker jeg språket i Oslo så jeg fikk spurt meg frem, men det tok tid fordi de første jeg spurte lurte på akkurat det samme som meg. Toalettene lå, etter det jeg kunne se, umerket i et annet kvartal. Bagasjen ble oppbevart i lastebiler under løpet. Etter løpet ble bagene lagt i hauger på gata så hvem som helst kunne forsyne seg. Det ble advart mot å oppbevare verdigjenstander i bagasjen, men for meg er faktisk oppvarmingsjakka mi, sko og tights også av verdi. Betjent oppbevaring med krav om å vise startnummer burde være enkelt. Eller ?
• Starten var kraftig forsinket på grunn av et manglende sikkerhetsgjerde. Det ødela nok for noen, men sånt skjer. Jeg skulle startet i pulje 2, men startet i pulje 1. Det var rett og slett ikke noen merking for hvor skille gikk. Jeg aner ikke om det har betydning for tiden min, men det er for min del ikke viktig.
• Det som ødela absolutt mest for mitt løp var serveringen på drikkestasjonene, eller rettere sagt mangelen på matstasjoner. For de som er ute mer enn fire timer vil jeg si at det nesten er en regel at en trenger en eller annen form for fast føde. Jeg har løpt over 40 maraton og ultraløp og har rett og slett aldri opplevd å ikke få mat servert i et løp. Bananer må være et minimum; nøtter, sjokolade og rosiner en bonus. Selv pleier jeg å spise et eller annet hver time uansett hvor lang tid jeg bruker på løpet. Til nybegynnere pleier jeg å si at det er smart å spise noe allerede første timen for å slippe å løpe inn i veggen. I Oslo var planen å begynne inntak når det dukket opp bananer på drikkestasjonene. På stasjonene ble det servert sportsdrikke og vann, ingenting annet. Fordi jeg syns sportsdrikke er noe kvalme greier valgte jeg å drikke vann. Jeg vet jo at jeg helt greit kommer meg gjennom med vann og en tre-fire bananer. Hadde jeg visst om de manglende bananene hadde jeg nok valgt å prøve meg på sportsdrikken. Etter 30 kilometer var jeg helt tom. Jeg tror ikke jeg har vært så sulten noen gang. Det var veldig nært at jeg ødela mitt gode navn og rykte ved å stjele en softis fra en unge i løypa. Mellom 30-37 km gikk kilometertidene ned i 6-6:30 . Etter ca. 36 kilometer fikk jeg servert en grov kjeks av en jente fra PWC. Det ga meg akkurat en liten boost til å prøve å få meg inn under fire timer, men da var løpet kjørt. Min første banan fikk jeg ved 40 kilometer, også denne fra PWC. Det ble forresten delt ut gel fra Maxim på egne stasjoner men det måtte være forhåndsbetalt. Det er blitt meg fortalt i ettertid at de delte ut til alle som rakk ut hånda, men den muligheten så ikke jeg.
• Jeg har tre forskjellige tider å forholde meg til, en jeg har fått på sms ved målgang ( jeg registrerte forresten konas telefonnr. for sms-varsling, men ble varslet på mitt), en fra pulsklokka og en fra en mail jeg fikk fra marathon-photos.com med tilbud om å skrive ut en diplom. Jeg vet at noen har fått rettet opp i tidene sine ved å maile, men det kan da umulig være mitt ansvar å passe tiden i et storbymaraton med 25000 løpere. Jeg har i skrivende stund ikke funnet en offisiell resultatliste. Det må være skikkelig irriterende for de som har satt personlige rekorder her å ikke vite om tiden stemmer...

Helt til slutt: Løpsmessig for min egen del gikk det overraskende bra med det manglende grunnlaget jeg har. Hvis jeg hadde fått litt å spise underveis er jeg sikker på at jeg hadde vippet under fire timer. Tiden ble noe mellom 4:06 og 4:08 og det er helt greit. Jeg valgte å løpe med Skechers GoRun Ultra som er veldig dempede sko. Det gjorde at jeg våknet opp helt uten stølhet på søndag.

Konstruktive tilbakemeldinger på dette innlegget mottas med takk.

 

Foto: Bjørn Hytjanstorp

 

Skechers GoRun Ultra

Jeg har skrevet om skoen før, men gjør det igjen. Disse skoene leverer! Dette er et par såkalte maksimalistsko. De er designet helt spesielt for ultraløping og restitusjonsturer. De er veldig dempede og poenget her er beskyttelse, ikke løpsfølelse. 

Tilsammen har jeg nå ca. 400 km i dem og slitasjen er knapt synlig. De er godt polstret på de smarte stedene. 

På lørdag løp jeg maraton i dem og det var veldig positivt. Med årets spinkle treningsgrunnlag plaget ikke føttene meg i det hele tatt underveis i løpet. Dagen etter våknet jeg helt uten stølhet. 

Det er ikke mulig å løpe fort i skoene, men denne gangen var ikke det poenget.

ANBEFALES!!!