Skechers GoRun Ultra r

Sent på sommeren kom Skechers med en kjærkommen oppgradering av Ultramodellen som har blitt en av mine favoritter. For de som ikke vet det er dette en såkalt maksimalistsko, altså en sko med masse demping.

GoRun har vært førstevalget for meg på alle distanser over mila siden den kom i hus første gang. Jeg har forsøkt både Altra -og Hokamodeller uten å finne meg til rette i det hele tatt. Forskjellen på Skechers og de andre modellene er responsen. I Hoka Bondi og Altra Olympus føler jeg det som å løpe på en madrass (og for dem som ikke har prøvd det kan jeg fortelle at det er tungt).  Sånn er det ikke med Skechers GoRun Ultra.


GoRun Ultra passer også de plattfote brede føttene mine perfekt. Det gjør ikke de ovennevnte merkene.

 R-en som nå har kommet bak ultranavnet betyr rett og slett road. Den forrige utgaven var beregnet for terreng selv om den fungerte helt greit også på veien. Det eneste som gjorde at den ikke var så god på grus og asfalt er slitestyrken og det er nettopp det viktigste med oppdateringen. Såla er nå produsert i et hardere mer slitesterkt materiale. Mine sko har nå gått ca. 100 kilometer + på grus, sti og asfalt og de ser halt ubrukte ut.

Ellers er lesten noe forandret. Den sokkelignende framfoten har på godt og vondt blitt stivere. Polstringen i tunga og hælkappen er like god.For meg fungerer det greit å ha en mer stabil lest og jeg er utrolig flink til å slite sko så, slitestyrke betyr mye.


 Løpsfølelsen er den samme som på den foregående modellen. Skoene er forholdsvis tunge, men det kjennes ikke. Skechers driver ikke å veier sko. Faktisk er konkurransemodellen deres (GoMeb) tyngre enn treningsmodellen(GoRun). Jeg tror heller ikke at noen gram fra eller til på skoene betyr mye for en mosjonsløper. For min egen del er det nok mer å hente på å minimere kroppen noen kilo.


Kort og godt: Skoen anbefales som en allrounder for mosjonister og som en konkurransesko på ultraløp.

En hyllest til skilpaddene i Oslo halv

Jeg hørte det ikke selv, men det går sterke rykter om at speaker i Oslo maraton kalte alle fra pulje 3 på halvmaraton skilpadder. Jeg tror pulje 3 var for de som regnet med å bruke 1:45 på løpet. Jeg startet i pulje 7. Jeg tror egentlig dette var ment som, og helt sikkert av de fleste oppfattet som en litt fornærmende morsomhet fra speakers side. Men min mening er at skilpadda er et fantastisk dyr. Dette var en utilsiktet kompliment.

Mitt første spørsmål til speaker er da: "Kjenner du fabelen om haren og skilpadda og vet du hvem som vant av haren og skilpadda?"

Jeg tror det er femte året jeg løper som fartsholder i Oslo maraton og makan til trivelig jobb skal man lete lenge etter. I pulje 7 starter mange av dem som ikke er naturlig bygd for løping ("I'm built for comfort, not for speed" som Howlin' Wolf synger). Her starter også de med diverse sykdommer som gjør at det er en ekstrem utfordring å forflytte seg over to mil til fots med høy puls. De som faktisk er nødt til å prioritere andre ting enn trening i hverdagen starter også her. Noen starter også langt bak fordi de ikke helt har skjønt vitsen med å løpe fortest mulig. Da vi passerte 15 kilometer kom et nesten unisont rop i feltet- så langt har jeg aldri løpt før. Den som blant mange kanskje imponerte meg mest var han som i vår hadde hatt et hjerteinfarkt og nå hadde trent seg opp til å klare en halvmaraton. I tillegg til hjertesykdom slet han med astma og etter ca. 10 kilometer kunne jeg høre monoton piping fra pusten hans. Han fullførte under 2:30 og å bryte var aldri noe alternativ.

Uansett utgangspunkt er alle hjertelig velkomne i Oslo Maraton. Oslo maraton har blitt et av de mest inkluderende løpsarrangementene i Norge. Hipp hurra for det! Her er det rause makstider på alle distanser og det er plass for rullestolbrukere. Den korteste distansen er tre kilometer og alle kan smykke seg med samme deltagerskjorte. For mange er det tøffere å løpe tre kilometer enn det er for meg å løpe maraton.

Noen av disse menneskene har jeg fått lov til å hjelpe til å løpe som skilpadder. 

Skilpadda løper jevnt hele løpet og tar ofte igjen alle harene som har løpt alt for fort og sliter med kramper og det som verre er. Skilpadda kan godt bevege seg sakte, men den er beintøff og gir seg aldri. Skilpadda har også et tykt skall som gjør at det meste preller av.

Til slutt vil jeg takke speaker for hedersbetegnelsen skilpadde. Jeg bærer nå betegnelsen med stolthet og håper andre løpere også ser at å løpe som en skilpadde er fantastisk bra!

En gretten gammel gubbe storkoste seg på Oslo halv

Etter fjorårets negative omtale av Oslo maraton kan jeg fortelle at nå er det bare finpuss som skal til for å gjøre arrangementet perfekt.

I år løp jeg som fartsholder på halvmaraton, sluttid 2:30. 

En kjapp enkel oppsummering: masse trivelige folk som ikke hadde løpt så langt noen gang før, både bananer og drikke på alle drikkestasjonene, logistikken før, under og etter løpet fungerte glimrende.

Rett og slett en nydelig dag.;)

Fantastisk god tights!

Oslo maraton

Skovalget blir Skechers GoRun Ultra Road. Perfekt for en feit løper over halvveis i livet.

Jeg fikk lurt meg med på Oslo maraton i år også gitt.I år skal jeg være fartsholder på halvmaraton. Min sluttid skal bli 2:30. Halvmaraton har jeg faktisk bare løpt en gang før med startnummer. Det er 17 år siden. Jeg har aldri helt skjønt vitsen med å stoppe etter halvløpt maraton.


Jeg er veldig utrent akkurat nå. Det har rett og slett skjedd viktigere ting i livet enn løping dette året. Nå er jeg cirka 15 kilo over konkurransevekt og sliter med høyt blodtrykk og høyt kolesterol igjen. Jeg har problemer med å gjennomføre mila på under en time og det verste er kanskje at jeg ikke er så veldig ukomfortabel med det. Alt har sin tid og løpetiden min kommer tilbake.


Fartsholderjobben har jeg hatt noen år. Det finnes rett og slett ikke noe triveligere enn å ligge bakerst i et stort felt. Det er her folk har tid til å prate og det er her en treffer de virkelige tøffingene. Persen min på maraton er 3:10. Da klaffet alt og det er det letteste løpet jeg har gjennomført noen gang. Bunnpersen min er 4:59. Det er det tøffeste løpet jeg har løpt.


De historiene jeg har hørt ved å ha fartsholderjobb  er fantastisk inspirerende. Her fins alle kategorier fra de som har tatt munnen litt for full i et veddemål til de som har trent seg opp fra sykdom og overvekt.


Som sagt. Jeg gleder meg til i morgen. Den lengste løpeturen (på et eller annet tidspunkt under forfallet slutter man å bruke ordet  løpeøkt) siden jeg løp 50K på Bislett i februar er på 15 kilometer, men jeg må da klare å holde 7-blankfart i to mil håper jeg.


Vil du være med så heng på!

Fra et år maraton var lett.

Funky tights fra løpeskjørt.no

For en tid tilbake fikk jeg verdens kuleste tights til utprøving fra Tone i løpeskjørt.no. Tightsene kommer fra firmaet Running Funky. Det er et lite firma som har drevet etter filosofien "never change a winning formula" i årevis. Selv fikk jeg mine første tights fra firmaet i 2005. De har jeg både trent i og løpt løp med regelmessig og de er like fine etter ti år.



Derfor forventet jeg meg ingen overraskelser da jeg mottok en lang og en capritights fra Tone. Jeg må vel innrømme at det var jeg som anbefalte dem og da var det jo ekstra hyggelig å bli eier av to til. Tightsene er så enkle som det går an å få dem på godt og vondt.



De har bare enkel strikk, ingen stramming i livet og ingen lomme. Glidelåslomma som stort sett er standard i alle treningstights for tiden mangler. Selv bruker jeg den enten til ipod shuffle (som aldri klypa holder på) eller visakort for langturer. Men det er ikke noe kjempeproblem. Det finnes så mye på markedet av oppbevaringsløsninger , b.l.a. flipbelt som også kan kjøpes på løpeskjørt.no.

Ellers er det innvendige sømmer på dem, men de er myke nok til at de ikke gnager. jeg har løpt flere ultra og maraton med dem (uten undertøy. :-o) uten å få gnagsår.



De har høyt liv så de sitter godt på også for oss med høy BMI. De er også "true to size" (hva heter det på norsk montro?).



Ellers fungerer de som treningstights flest. De er i pustende materiale, er lette og gode og blir ikke klamme.



Det unike med dem er fargene. Selv har jeg alltid elsket sterke farger på treningsklær. Siden jeg begynte å løpe har motene skiftet, men svarte treningsklær har vært dominerende i alle år. Det er da ingen som blir glad av å trene i svarte klær! Det er heller ikke noe særlig trafikksikkert. RunningFunky leverer tights og annet i utrolig mange fantastiske mønster. her er det bare å fråtse i varianter.



Kjøp og løp er min klare oppfordring! Folket trenger å se glade løpere med friske fargerike klær. Svarte treningsklær er deprimerende greier. Så det så!

Link til løpeskjørt.no

Verdens kuleste tights

Running Funky har laget tights i de utroligste farger og mønster i mange år. Jeg fikk mine første i 2005.

Nå har løpeskjørt.no tatt inn et parti. Jeg har fått en kort og en lang til testing.