Klar for Oslo maraton?

Jeg har faktisk aldri vært så usikker på om jeg kommer til å fullføre et løp noen gang. Det som er nytt denne gangen er at jeg har tidspress, så i morgen er det ikke nok å krabbe i mål. For de som ikke vet det skal jeg løpe alle distansene i Oslo Maraton, hel, halv og 10 for Grete. For å rekke til start må jeg løpe maraton på 4.30 og halv på 2:10. Helst må jeg løpe fortere enn det for å få en liten pause mellom startene.


Jeg har trent godt nå i 12 uker , men kunne gjerne tenkt meg en måneds trening til før oppgaven. Jeg vet rett og slett ikke om jeg er i stand til å holde 6-blankfart i over fire mil, men ingenting duger uprøvd og det er utrolig hva kroppen klarer bare hodet er med. I Ultraløping er 90% av prestasjonen mental og resten sitter i hodet sies det.

Kroppen vet forhåpentligvis litt om hva den skal gjøre også. Det har blitt noen lange løp de siste tjue åra.


Ut i fra de forutsetningene jeg har hatt, er jeg i hvert fall trygg på at jeg har gjort de forberedelsene som skal til. Jeg har til og med trappet ned og sliter med alle nedtrappingssymptomene som blant mange er:

• Luftveisplager
• Uro
• Smerter i hele kroppen
• Sterke stikkende smerter i en legg ved all bevegelse
• Generell utmattelse
• Søthunger
• En iboende visshet om at jeg ikke kommer til å fullføre

Og naturligvis oppdaget jeg i går kveld at yndlingsløpeskoene mine er i ferd med å revne i såla så jeg ikke aner hva jeg skal løpe med.


Innerst inne kjenner jeg symptomene godt, men blir lurt hver gang.


Uansett hva som skjer i morgen så er det faktisk bare løping det handler om og jeg deltar fordi jeg elsker det.

TomTom runner 2 cardio+music

Da er klokka testet nok til å danne seg en mening. Innledningsvis må jeg nevne at jeg fra før har en Polar V800 som jeg er kjempefornøyd med. Anmeldelsen min blir muligens litt preget av det. Da Polarklokka er omtrent dobbelt så dyr kan det bli en  skikkelig urettferdig sammenligning, men bare den som tar seg tid til å lese helt til bunns får vite hvordan utfallet blir.

• Førsteinntrykket er at klokka virker litt spinkel i forhold til de andre klokkene jeg har hatt, men det er bare et inntrykk. Den ser ubrukt ut etter to uker. Klokkehuset lar seg helt enkelt klikke ut av remmen. Det er mulig å få tak i andre remmer i forskjellige farger. Den spesielle remmen skal visst også være spesielt egnet for å feste på sykkelstyret. OBS! Remmen fra forrige utgave passer dessverre ikke. Den er behagelig å ha på. Jeg har ikke tatt den av annet enn i dusjen siden den kom i hus. Den er også konstruert slik at det skal mye til for å feiltrykke på knapper. Andre klokker  jeg    har hatt har startet opp treningsøkter bare jeg har vrikket litt på håndleddet. Som dagligklokke fungerer den kjempefint. Den er ikke så ruvende som Suunto, Garmin eller Polar sine toppmodeller og har store tall for oss nærsynte. Det eneste jeg savner er smartvarsler. De skal visst etter hvert dukke opp i en oppdatering.
• GPS-en fungerer helt perfekt. Den finner signaler kjempekjapt både i skogen og blant høye bygninger i Oslo. Det er rett og slett den kjappeste GPS-en jeg har hatt. Jeg har hatt noen turer med en klokke på hver arm og forskjellen har vært null.
• Pulsmåling på håndleddet er genialt så lenge det virker og det gjør det faktisk. TomTom har byttet leverandør av puslssensor så de som eventuelt har hatt problemer med forrige utgave kan glemme den. Det står i bruksanvisningen at det er lurt å varme opp først for å være sikker på at klokka mottar signaler, men det er helt unødvendig. Pulsmålingen virker uansett. Jeg kan rett og slett bare måle hvilepuls når som helst. Også her har jeg kontrollmålt med Polar helt uten avvik. Den virker også i mange kuldegrader (testet ned til 18). Fantastisk.
• Musikk i klokka høres i utgangspunktet ut som bare tull, men etter å ha hatt den en stund syns jeg det er flotte greier. For meg som er iTunesbruker er det kjempeenkelt å flytte spillelister fra PC til klokka. Det er plass til rundt 500 sanger og det er så lettvint å fylle opp med musikk at jeg kjapt og greit kan bytte musikk når som helst. Tilkobling til bluetoothørepropper har aldri sviktet. Det er også fullt mulig å bruke klokka til å lytte på musikk uten å trene. På displayet er det lett å velge spilleliste og sangtittel/artist kommer opp i displayet. Lyden er like god som fra iPoden min.
  
• Tredemølleløping: Klokka inneholder en skrittsensor som måler hvor langt man løper på tredemølle. Den har jeg ikke fått til å fungere enda. Et avvik på 2-3 kilometer på 7 kilometer er ganske enormt. Det er kjempeenkelt å kalibrere. Klokka spør rett og slett etter økta om jeg vil korrigere distansen, så er det bare å gjøre det, men etter tre økter viste den nå sist 3,2 kilometer der mølla viste 8. Det kan godt være at det kommer seg, men hvis ikke er det ikke mye vits i funksjonen.
• Trening: Klokka har modus for flere forskjellige treningstyper. Jeg har bare brukt løping, gåing, tredemølleløping og styrketrening. I tillegg til det er det mulighet for å koble til sensor for innendørssykling Sensor for wattmåling utendørs er også tilgjengelig. I svømmemodus er det bare innendørssvømming i basseng den måler. Da må man før økta oppgi bassenglengde for å få riktig avstand. Pulsmåleren virker ikke under vann.. I hvert modus kan du på klokka definere automellomtider, for eksempel per km som du får varsel om. Du kan også stille inn intervaller direkte fra klokka eller definere et mål (tid, kilometer eller kalorier). Da forteller klokka deg underveis hvordan du ligger an, enten ved hjelp av varsler på display, i hodetelefonene og ved vibrasjonsvarsel og en pipetone.. På displayet kan du ha visning av inntil tre tall. Et stort og to små. For meg blir de små tallene vanskelige å se, men det er lett å skifte visning underveis. Innstilling av visninger gjøres via pc.
  
• Aktivitetsmåler: Det er en aktivitetsmåler i klokka, eller rettere sagt en skrittmåler. Dags og ukesmål kan stilles inn uten å være innom pc.Den registrerer også søvn. Den måler helt greit skritt, men all annen aktivitet blir ikke registrert. Sykling, svømming, skigåing osv. blir ikke registrert i dagsmålet. For min del har det ingen betydning, men det aner meg at noen der ute finner det irriterende.  Jeg går ut fra at det er lett å fikse i en oppdatering.
  
• Overføring av data til PC eller telefon: Overføring av data kan gjøres både via pc eller telefon/nettbrett. For å overføre via Bluetooth til telefon må man laste ned en app der du også har oversikt over øktene. Overføring virker for min del annenhver gang til mobil. Til PC har det vært helt problemfritt. Den laster også automatisk opp til Endomondo og Strava. Jeg har ikke brukt mye tid på å studere TomTom sin treningsplattform, men i utgangspunktet ser det ut som triste greier. Blant annet blir ikke høydemeter registrert, men de kan jeg finne igjen i Strava. Det jeg vet er at det jobbes på spreng for å forbedre den. Selv bruker jeg Strava og vil ikke binde meg opp til en produsentside da jeg liker å bytte klokker.
• Batterikapasitet: Av produsenten er den oppgitt til 11 timer. Uten at jeg har sjekket det har jeg en anelse om at de 11 timene gjelder uten musikk. Jeg lader klokka oftere enn Polar sin, men TomTom fungerer helt greit til daglig bruk og normal trening. Med ca. 1-2 timer aktivitet, noe med musikk og bruk som dagligklokke har jeg ladet cirka to ganger i uka. Jeg er i sterk tvil om den vil holde på et lengre ultraløp uten ekstralading.  Den lader kjempekjapt.

Som oppsummering kan jeg si at klokka fortsatt sitter på håndleddet mitt selv om jeg hadde dødsdømt den på forhånd. Det som gjør at jeg liker den er at den er så enkel å bruke. Den er alltid klar på håndleddet uten at jeg trenger å huske pulsbeltet, iPod og footpod. Polar har nok mer avanserte analyseverktøy og tester integrert i klokka, men det er rett og slett begrenset hvor mye en vanlig mosjonist har bruk for disse. De fleste ser rett og slett framgang ved at farten går opp og pulsen ned. Hvor mye man trenger av restitusjon er heller ikke noe Hokus Pokus å finne ut av. Jeg har vel også gjennom årene vært veldig skeptisk til hvor kloke Polarklokkene påstås å være.


Alt i alt er dette et kjempegodt kjøp. Klokka selges til et sted rundt 2000 kr alt etter hvor smart man er til å lete etter tilbud. På tross av moms og fortollingsgebyr er det sannsynligvis en del å spare på å kjøpe den fra utlandet. Det eksisterer en versjon uten musikk som er ca. 500 kr billigere . Den er helt lik bortsett fra musikken.


Og sist men ikke minst er det en funksjon barnet i meg digger. For å sette på bakgrunnsbelysning dekker man bare til displayet med hånda og slipper, dada! og dert blir lys. Ren magi. :-)

TomTom Runner 2 cardio+music

I mellomjula dukket det opp en TomTom pulsklokke i postkassa. Det som er unikt med denne er at den har pulssensor på håndleddet og innebygd musikkspiller.


Jeg har nå hatt den på meg noen dager og kan foreløpig si at den leverer. Pulsmålingen er til å stole på. Den er kjapp til å finne GPS-signal og det var enkelt å flytte iTunesspillelister over på klokka.


Jeg skriver en litt mer grundig anmeldelse når jeg har fått brukt den en stund.

Jeg bruker plantronics ørepropper. Dårlig bassgjengivelse, men ellers greie.

Skechers GoRun Ultra r

Sent på sommeren kom Skechers med en kjærkommen oppgradering av Ultramodellen som har blitt en av mine favoritter. For de som ikke vet det er dette en såkalt maksimalistsko, altså en sko med masse demping.

GoRun har vært førstevalget for meg på alle distanser over mila siden den kom i hus første gang. Jeg har forsøkt både Altra -og Hokamodeller uten å finne meg til rette i det hele tatt. Forskjellen på Skechers og de andre modellene er responsen. I Hoka Bondi og Altra Olympus føler jeg det som å løpe på en madrass (og for dem som ikke har prøvd det kan jeg fortelle at det er tungt).  Sånn er det ikke med Skechers GoRun Ultra.


GoRun Ultra passer også de plattfote brede føttene mine perfekt. Det gjør ikke de ovennevnte merkene.

 R-en som nå har kommet bak ultranavnet betyr rett og slett road. Den forrige utgaven var beregnet for terreng selv om den fungerte helt greit også på veien. Det eneste som gjorde at den ikke var så god på grus og asfalt er slitestyrken og det er nettopp det viktigste med oppdateringen. Såla er nå produsert i et hardere mer slitesterkt materiale. Mine sko har nå gått ca. 100 kilometer + på grus, sti og asfalt og de ser halt ubrukte ut.

Ellers er lesten noe forandret. Den sokkelignende framfoten har på godt og vondt blitt stivere. Polstringen i tunga og hælkappen er like god.For meg fungerer det greit å ha en mer stabil lest og jeg er utrolig flink til å slite sko så, slitestyrke betyr mye.


 Løpsfølelsen er den samme som på den foregående modellen. Skoene er forholdsvis tunge, men det kjennes ikke. Skechers driver ikke å veier sko. Faktisk er konkurransemodellen deres (GoMeb) tyngre enn treningsmodellen(GoRun). Jeg tror heller ikke at noen gram fra eller til på skoene betyr mye for en mosjonsløper. For min egen del er det nok mer å hente på å minimere kroppen noen kilo.


Kort og godt: Skoen anbefales som en allrounder for mosjonister og som en konkurransesko på ultraløp.

Funky tights fra løpeskjørt.no

For en tid tilbake fikk jeg verdens kuleste tights til utprøving fra Tone i løpeskjørt.no. Tightsene kommer fra firmaet Running Funky. Det er et lite firma som har drevet etter filosofien "never change a winning formula" i årevis. Selv fikk jeg mine første tights fra firmaet i 2005. De har jeg både trent i og løpt løp med regelmessig og de er like fine etter ti år.



Derfor forventet jeg meg ingen overraskelser da jeg mottok en lang og en capritights fra Tone. Jeg må vel innrømme at det var jeg som anbefalte dem og da var det jo ekstra hyggelig å bli eier av to til. Tightsene er så enkle som det går an å få dem på godt og vondt.



De har bare enkel strikk, ingen stramming i livet og ingen lomme. Glidelåslomma som stort sett er standard i alle treningstights for tiden mangler. Selv bruker jeg den enten til ipod shuffle (som aldri klypa holder på) eller visakort for langturer. Men det er ikke noe kjempeproblem. Det finnes så mye på markedet av oppbevaringsløsninger , b.l.a. flipbelt som også kan kjøpes på løpeskjørt.no.

Ellers er det innvendige sømmer på dem, men de er myke nok til at de ikke gnager. jeg har løpt flere ultra og maraton med dem (uten undertøy. :-o) uten å få gnagsår.



De har høyt liv så de sitter godt på også for oss med høy BMI. De er også "true to size" (hva heter det på norsk montro?).



Ellers fungerer de som treningstights flest. De er i pustende materiale, er lette og gode og blir ikke klamme.



Det unike med dem er fargene. Selv har jeg alltid elsket sterke farger på treningsklær. Siden jeg begynte å løpe har motene skiftet, men svarte treningsklær har vært dominerende i alle år. Det er da ingen som blir glad av å trene i svarte klær! Det er heller ikke noe særlig trafikksikkert. RunningFunky leverer tights og annet i utrolig mange fantastiske mønster. her er det bare å fråtse i varianter.



Kjøp og løp er min klare oppfordring! Folket trenger å se glade løpere med friske fargerike klær. Svarte treningsklær er deprimerende greier. Så det så!

Link til løpeskjørt.no

Skechers GoRun 4, den perfekte løpeskoen?

Fra venstre: GoRun4-3-2

Da har jeg nådd mine 100 kilometer og vel så det  i GoRun4. Dette er en sko jeg ikke har noen problemer med å anbefale. Skoen har fått en total renovering og framstår som helt ny. Så de som er totalforelsket i GoRun3 kan muligens bli skuffet.

For min del har den nå fått det lille GoRun3 manglet og det er blitt den mest perfekte løpeskoen jeg har løpt i (og det begynner å bli noen par).

Fra venstre GoRun 4-3-2

Lesten er nå forsterket med gummi (vannavstøtende) rundt tåpartiet. det gjør at vannet kommer inn på riktige steder og ikke rett i tåblemmeområde for min del. Ellers er en søm eliminert så selv jeg nå kan løpe uten sokker uten å få utgifter til fotterapeut i etterkant.




Dempingen er også helt forandret. Nå har skoen en helt ny såle som er mye hardere rundt midtfoten. Det gir akkurat den ekstra piffen av løpsfølelse som jeg ikke klarer å definere.


Det eneste negative jeg har å si om skoen er at det er laget et hull på hælen som skal lette å ta skoene på. Det hullet er perfekt inngangsport for grus og småstein, så når jeg skal løpe på grusveier må gaffatapen fram.




Kort oppsummert: KJØP OG LØP! Dette er en allroundsko for de fleste!

Skechers GoRun 4

Da er GoRun 4 i hus. Versjon 0, 2 og 3 har blitt lansert med bare ørsmå forandringer. Denne gangen har skoen gjennomgått en totalforvandling. Både såle og lest er helt ny. Jeg har bare rukket en kjapp tur på tredemølla med den foreløpig og førsteinntrykket er strålende. Utendørsløping krever pigg og det som verre er akkurat nå.

Det jeg kan si kort er at skoen fortsatt passer like godt i størrelse og den "mykharde" løpsfølelsen er der fortsatt. Kommer tilbake med en full anmeldelse etter passerte 100 km.

Skechers Gorun 2

Jeg har lest så mye pent om Skechers at jeg bare måtte ha disse skoene. Jeg skal ikke legge skjul på at så uprofesjonelle faktorer som pris og utseende også var veldig viktige i valget. Mange har sagt at skoene er både smakløse og glorete. De som har sett hodeplagg - og tightssamlingen min vil fort forstå at jeg ikke er enig i det. Jeg syns rett og slett at skoene er fantastisk stilige, ren skoporno!

Rosa sko i størrelse 46 er sjeldent å få tak i. At det faktisk følger med ekstra oransje lisser tilfredsstiller skonerder som meg til gangs!

Så vidt jeg vet selges de ikke over disk i Norge så jeg fikk ikke prøvd dem noe sted før jeg fikk dem i hus. Spenningen var derfor stor da jeg hentet ut pakka. Skoene satt perfekt rett ut av skoeska! En helt ubeskrivelig følelse. Når det gjelder størrelse stemmer ikke omregningen fra amerikansk til EU-størrelse. Jeg bruker US 12 som vanligvis er EU 46. Her er det 45,5.

Skoene er lette. De har ikke vært på kjøkkenvekta enda, men de kjennes lettere enn Kinvaraen som har vært min yndlingssko siste tre årene. Jeg har lest at skoen skal ha en forhøyning (M strike) som presser tyngdepunktet framover sånn som på Newton. På Newton er den veldig følbar for de som ikke løper "riktig". Her kjenner jeg ingenting.

Drop er 8 mm med innersåle og 4 mm uten. Jeg har prøvd å løpe uten, men syns foten gikk litt for mye sidelengs. Helt sikkert en tilvenningssak "trust me, 8 mm is huge", som det står i Sauconyreklamen.

Som sagt, skoene passet helt perfekt rett fra eska. Selv om de ser ut som en helt tradisjonell løpesko fikk jeg en slags tøffelfølelse med en gang. De er veldig myke og det kjennes omtrent ikke at de er på. De har heller ingen irriterende skarpe kanter eller sømmer innvendig og jeg kunne løpe uten sokker i dem med en gang uten tilvenning. 

De har ikke mye demping, men akkurat passe til at det beskytter uten å ta bort løpsfølelsen. De er også mye mykere enn for eksempel Asics Hyperspeed.

For meg blir dette sannsynligvis en allroundsko til distanser under 100 km. De er kjappe samtidig som de er mer enn nok dempet til å løpe langturer.

Jeg er Skechersfrelst!

Jeg hører stemmer...

Jeg vet at treningsabstinens kan føre til det meste, men jeg hallusinerer ikke. Jeg er hundre prosent sikker på at dette skoparet ropte til meg høyt og tydelig:

"Vi skal løpe maraton sammen i 2014!" og det må da være en grunn til at så fine sko ikke er solgt til den prisen. De ventet på meg. ;-)

I kveld skal jeg på MR og håper på at jeg omsider får en diagnose. Hittil har jeg fått fire forskjellige diagnoser fra fire behandlere.

Adidas adizero Boston 4
 

Kinvara som ikke er Kinvara

La meg bare helt først nevne at denne historien ender godt selv om begynnelsen er trist.

Terrengversjonen av Sauconys Kinvara har nå blitt mine til odel og eie. Førsteinntrykket var helt fryktelig. De er rett og slett stygge! De er svarte og ser til forveksling ut som fotballsko.

Jeg ser ikke helt hva som forsvarer å kalle disse skoene Kinvara. De er mye hardere i dempingen enn Kinvara, de har ikke den rause tåboksen som Kinvara har, og formen på skoen er helt annerledes. De er også produsert i et annet, mye stivere materiale. Hva er da igjen? Jeg har nesten Saucony mistenkt for å prøve å lure Kinvarafans som meg.

At de var stygge visste jeg forsåvidt og det kan jeg leve med (alene i mørket...). Det var jo bildet av dem der jeg bestilte. At tærne får så dårlig plass trodde jeg ikke i og med at skoen har Kinvaranavnet. Det er definitivt ulempen med å bestille sko fra det store utland uten å prøve først. 

Førsteinntrykket pleier å ha alt å si, men jeg må jo prøve og det hender faktisk at sko kan løpes inn selv om det er uhyre sjelden. Jeg tar sjansen på å ofre en tånegl eller to. 

Da har jeg prøvd skoene akkurat en så lang runde som ankelen min tåler. Jeg ble lykkelig overrasket. Starten på runden min er er stykke på asfalt og det var ikke skoene laget for. Ihvertfall for mine føtter er dette en ren terrengsko, men brukbar på grus og stein. Hovedproblemet er ikke dårlig demping, men at såla lugger og henger igjen i underlaget. Det er mulig at det bare er et spørsmål om teknikk, men uansett kan man kanskje ikke vurdere terrengsko ut ifra asfaltegenskapene.

Jeg nevnte først at skoen var trang framme. Det jeg ikke oppdaget er at de er utstyrt med en slags halv sokk foran. Det gjør at de ikke gnager framme og faktisk kjentes behagelige ut selv om de satt stramt. 50 minutter uten sokker helt gnagsårløs gir mer enn godkjent karakter.

Dempingen som ikke kan sammenlignes med gatekinvaraen var faktisk også ganske behagelig. De er ganske stive og harde, noe som gir ganske god respons fra underlaget. Personlig kunne jeg tenkt meg litt mer kontakt, men det er definitivt pirk. Det er heller ikke helt dumt å ikke kjenne spisse steiner langt opp i knehasen.

Såla er en skikkelig terrengsåle. Jeg prøvde den i vått gress over en bred bekk, på steiner og sleip sti og skoene satt som støpt. Det var nesten så en gammel asfaltelsker trivdes med litt teknisk løping.

Alt i alt. Denne modellen har ingen verdens ting til felles med den tradisjonelle Kinvaraskoen, men jeg liker den.

Skoene ligner fortsatt på fotballsko. Da jeg traff en turgående nabo passet jeg på å gjøre ham veldig oppmerksom på armen, så han ikke skulle tro at jeg har blitt fotballfan...

Nye sko

Endelig ble Saucony Kinvara 4 lansert. Det har jeg ventet på for når en modell blir oppdatert kommer alltid forrige modell på salg. Som før sagt har jeg gigantiske føtter så jeg stort sett finner sko på salg.

Jeg har kjøpt både terrengmodellen og gatemodellen. Gatemodellen kom i posten i dag.

Jeg har tidligere omtalt Kinvara som perfekt for meg. Jeg har løpt tre ultraløp, en tikilometer og et maraton i dem. I tillegg har jeg brukt dem til all slags trening. For meg er det en universalsko. Jeg har løpt i Kinvara 2. Jeg er ikke kresen på vekt. Skoen veier nok mer enn de letteste konkurranseskoene, men jeg tror at for meg som tross alt bare er en mosjonist er 100 gram fra eller til ikke avgjørende. Det er mye viktigere at skoen er komfortabel.

Forskjellen på de modellene jeg tidligere har hatt og den jeg fikk nå er ikke stor, men akkurat nok til å irritere en som hadde funnet den perfekte skoen. 

3'ern er bittelitt smalere i lesten og har litt høyere hælkappe. Det vil si at skoene hvis de ikke blir løpt ut (inn) ikke vil holde til en ultra uten å lage gnagsår. Grr!!! Det skjer hver gang jeg finner en yndlingsmodell. 

I tillegg er skoen litt mer forsterket foran og laget i et litt annet, sannsynligvis mer holdbart materiale. For meg har sålen blitt utslitt før lesten, så det har ikke vært noe problem.

Sålen virker helt lik. Den er ganske hard og gir god kontakt med underlaget. Akkurat sånn jeg vil ha en sko. Jeg avskyr myk såle med masse demping. Jeg må kjenne at jeg løper. 

Når jeg ikke er sliten er jeg en midtfotsløper (tror jeg...) Kinvara har 4 mm drop og passer meg dermed perfekt. Den er også godt nok dempet i hælen til at det ikke gjør noe å klaske nedi med hælen litt. Skoen er ikke stabil for dem som har bruk for det. Jeg normalpronerer så vidt jeg vet.

Etter en kort prøvetur tror jeg at jeg kommer til å være like fornøyd med disse Kinvaraene som de jeg har hatt før. De kjennes allerede bedre ut i lesten så materialet går nok litt ut.

Men så var det fargen da. Svart er den fargen jeg liker desidert dårligst på sko. Jeg får fotballfølelse av det (grøss!!!). Kinvara fins i masse fargevarianter , men jeg var så uheldig at sort med sitrongult var den eneste fargen som var igjen. Den eneste fordelen er at den matcher drakten til Romerike Ultraløperklubb. Jeg har også kompresjonsstrømper i sort og sitrongult. 

Hvor mange klokker trenger en løper?

Her er klokkene jeg ikke klarer å skilles fra. Jeg har kjøpt og solgt veldig mange klokker oppigjennom. Takket være iherdig surfing på Finn.no og ebay har jeg stort sett fått tak i veldig billige klokker.

Garmins første Forerunner. Konseptet med GPS i en enhet til å ha på håndleddet var en revolusjon. Fra før eksisterte klokker med separat GPS-enhet til å ha på armen eller skoen. Jeg hadde selv en Timex Ironman med GPS. Klokka fungerer fortsatt og hvis jeg ikke hadde vært så snobbete kunne jeg sikkert greid meg med den. Garmins klokker er veldig varige.

Casio løpeklokke med 500 mellomtider. Den er grei å ha når det ikke er GPS-dekning. Da slipper man å tenke på batterikapasietet. Kapasiteten på denne er tre år så den kan bli med jorda rundt. De 500 mellomtidene kan komme godt med om jeg skulle finne på å løpe 24 timers innendørs en gang. Man vet jo aldri.

Lillebroren til det som var Polars flaggskip da. Det følger med en pod til å feste på skoen som på en eller annen måte gir fart og distansemålinger ut fra pendelbevegelse. Den er veldig nøyaktig så lenge den blir kalibrert. Polar har også masse kapasitetstester inne i klokkene sine. Du kan måle makspuls og VO2max ved å ligge på sofaen. I tillegg beregner den kapasitet ut fra "speed and distance". Jeg fant ut fra en tabell at jeg var god for 2:30 på maraton, så da har jeg mye teknikkarbeid å gjøre.

Finske Suunto produserer verdens desidert tøffeste klokker. Dette er en 1999-modell med pulsmåling, barometer, høydemåler, termometer og et hav med funksjoner som jeg ikke har greie på. Klokka bare lyser tøff villmarksmann.

Chuck Norris og Lars Monsen har nok valgt denne. Jeg prøvde å navigere etter kompasset på klokka for noen år siden. Det var på et forsøk på å løpe utenfor bilveien på vei hjem fra jobb. Jeg kom ikke hjem til middag, men jeg tror ikke det var klokkas skyld.

Og her er den eneste klokka jeg bruker til trening. Jeg kjøpte den fordi min gamle forerunner 305 kollapset. Da trengte jeg en ny. Jeg valgte den mest på grunn av batterikapasiteten som er på 20 timer. Det holder til det meste. Klokka er hundre prosent vanntett og veldig solid. Den har enkle menyer og mer enn nok funksjoner. Den har vibreringsvarsel som virkelig kjennes. For meg som løper med musikk på øret er det gull verdt. Det er mulighet for å laste ned GPS -ruter og egne treningsøkter fra pc så lett at selv jeg klarer det. Den måler også svømmedistanse både innendørs og utendørs.

Men det aller beste tar jeg til slutt. Den har kjempestore tall. Jeg løper av og til med kontaktlinser som ikke er progressive. Da ser jeg rett og slett ikke tallene på   en vanlig klokke. Med 910 XT kan jeg velge å ha bare en verdi i displayet som jeg kjempeenkelt kan bytte mellom underveis med store taster. En kan velge fire display. Når jeg løper har jeg gjennomsnittsfart , puls, tilbakelagt distanse og tid på dagen på hvert sitt display. Genialt!

Jeg finner ikke noe annet negativt med klokka enn at den ikke egner seg fullt så godt som dagligklokke.

Så til slutt noe som ikke er en klokke, men jeg tar det med fordi det rett og slett er en genial løsning. Det er smarttelefonen. Jeg bruker appen Endomondo, men det fins et vell av andre apper som er akkurat like bra. Telefonen finner alltid signaler og det er bare å trykke start så er jeg i gang. Treningsøkta går rett ut på Internett til alle mine nære endomondovenner. Enkelt og greit.

Men trenger jeg egentlig pulsklokke og GPS? Tja...? Om et halvt års tid fyller jeg rundt år. Da ønsker jeg meg en Suunto Ambit.

Og om sjansen skulle by seg tester jeg gjerne pulsklokker.