Det er spennende å lese faglitteratur. Det er også spennende å se hvor lett det er å overbevise hvis man har en klar hypotese.
Denne boka har jeg akkurat lest. Den kan lastes ned gratis fra Amazon. Hvis du ikke har lesebrett kan
du laste den ned i en app.
Bokas budskap er like enkelt som tittelen. Ingen aktivitet over hvilepuls er sunt. Hvis du slutter å trene, eller rett og slett ikke begynner med det vil du få et lengre liv med mer overskudd og energi enn om du trener.
Som jeg leste i et tysk løpeblad jeg abonnerer på: "Man blir ikke eldre av å løpe, løpere bare ser eldre ut."
Boka innleder rett og slett med denne påstanden:
"The secret to a long and healthy life is to do as little exercise as possible, ideally none. Limit your physical activity to doing just the usual everyday things your body is accustomed to. Any kind of physical exercise oxidises and ages the body before its time, causing a multitude of illnesses and chronic bad health."
Forfatteren argumenterer blant annet med at det tar tid før nye forskningsresultater fester seg i befolkningen og at forskningen de siste årene har gått mye i samme retning.
Risikofaktorer ved trening er at skjelettet blir svakere (i følge forfatteren er det bevist), man tapper kroppen for mineraler og øker sjansen for å få kreft, diabetes og mange andre sykdommer. Det siste er på grunn av at vi hyperventilerer under trening og det er det mange studier som viser at er sykdomsfremkallende.
Forfatteren mener også å kunne bevise at millioner av mennesker verden over årlig dør enten under eller rett etter trening.
Alle disse farene ved trening blir grundig belyst i boka og det henvises til mange mer eller mindre seriøse studier. Et argument for å trene hardt er blant annet at mennesket er skapt for hardt arbeid. At steinaldermennesker jobbet hardt er nok sant, men var de sunne og friske og hadde lange liv?
Det mest spennende ved boka er at jeg faktisk kjenner en liten tvil innvendig. Kanskje det er noe i det? Kanskje trening ikke er så veldig sunt likevel. Jeg har jobbet mange år i eldreomsorg og sitter ikke igjen med inntrykk av at de eldste, lykkeligste og sprekeste pasientene var tidligere idrettsutøvere.
Akkurat nå sitter jeg her etter over femten år med langdistansetrening. Jeg har ledd som knaker, en kronisk vond ankel , anstrengelsesutløst astma , et stort hjerte som slår ujevnt og speilbildet mitt ser definitivt mer enn femti år gammelt ut.
Den eneste trøsten er at min motivasjon for trening aldri har vært å bli sunn og frisk. jeg trener rett og slett for å stilne et innvendig sug. Så enkelt er det. Jeg får bare håpe på at det ikke forkorter livet mitt for mye. Jeg har nemlig planer om verdensrekord på maraton i klassen 85+ .:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar