Totalt antall sidevisninger

søndag 28. august 2016

Ringerike 6-timers. Reddet av The Boss og Gullbrød.


Foto: Hans Edgard Rakeie


På lørdag deltok jeg i mitt første 6-timersløp på fire år. I 2012 nådde jeg over 71 kilometer. Jeg er milelangt fra  det nivået nå. Denne gangen hadde jeg to hovedmål. Det første var å komme over 50 kilometer som er kriteriet for godkjent ultraløp. Mål to var rett og slett å klare morgenjoggen sammen med hundene våre på søndag som har blitt fast rutine siste ukene.

I forhold til årets hovedmål, Oslotrippelen (alle distansene i Oslo Maraton etter hverandre) passet datoen perfekt. De fleste treningsguruer er enige om at den lengste langturen før maraton skal løpes senest tre uker før løpsdagen.

Foto. Hans Edgard Rakeie






Jeg la friskt ut i underkant av seksblankfart sånn cirka et halvt minutt fortere på kilometeren og vel så det enn planlagt. Jeg pratet med folk jeg traff på min vei og alt var bare koselig. Etter ca. en time i den farten kom jeg på at dette sannsynligvis var skikkelig dumt for morgendagen.

Jeg fant fram iPoden min og bestemte meg for å stenge meg inne, finne riktig rytme og løpe mitt eget løp. Å finne rytmen var ingen enkel sak denne lørdagen, men brått fikk jeg uventet hjelp. Jeg liker egentlig ikke Bruce Springsteen noe særlig, men med en iPod på 120 GB dukker det stadig opp sanger jeg ikke visste jeg hadde. Brått fyltes ørene mine med "57 channels and nothing on". Jeg kjørte den på repeat mange ganger. Jeg har rett og slett aldri oppdaget den suggererende rytmen før. MAGISK! Musikk er doping i langløp.

"So I bought a 44 magnum it was old steel cast
And in the blessed name of Elvis well I just let it blast
'till my TV lay in pieces there at my feet
And they busted me for disturbing the almighty peace
Judge said "what you got in defense son?"
"fifty-seven channels and nothin' on"

Med The Boss på øret klarte jeg å ligge noenlunde i riktig fart fratrukket noen litt for lange opphold på den fantastiske matstasjonen. Der ble det servert brødskiver, potetgull, godteri, kjeks, nøtter og masse annet digg. Det var så mye søtsaker der at en gigantisk vepsefamile meldte flytting dit og ble boende resten av dagen. Sånt er bra for en koseløper med labradormage. Is fikk vi også et stykke ut i løpet. Går det an å ha det bedre?

Foto: Hans Edgard Rakeie



Maraton ble passert på ca. 4:48, litt saktere enn planen, men det var GPS-klokka sin feil. Egentlig burde jeg visst at GPS aldri er å stole på i rundeløp og stort sett gir den minst 2 kilometer i bonus. Et eller annet sted her oppdaget jeg at muligens 55 kilometer kunne være inne og jeg vurderte sterkt å øke farten. Skal, skal ikke tenkte jeg i noen runder til.
Jeg hadde vel egentlig konkludert med skal ikke da jeg plutselig fikk et Gullbrød i hånda. For en arrangørservice! Gullbrødet fikk fart i gamle gubben og den siste knappe timen ble gjennomført med kilometertider på godt under seks minutter. Heldigvis ødela ikke det for dagen derpå. Puh. ;-)

Foto: Hans Edgard Rakeie

Jeg simpelthen elsker konseptet timesløp. Når funksjonærer, løpere og værguder er i kjempehumør blir bare alt helt fantastisk koselig. De som løp fort syntes det var litt i varmeste laget, men for min del som tok livet med ro var det ikke plagsomt. Løypa ble også lagt sånn at det var skygge i noe av løypa hele dagen og arrangøren stilte med vannspreder, svamper og isbiter. Jeg tror jomen Stig Andy hadde tenkt på alt jeg. Jeg ser rett og slett ingenting som kunne vært bedre.

I mål viste klokka litt over 55 kilometer, men riktig resultat var 53,7 kilometer. Det som er morsomt er at jevn løping tiden ut ga meg en 12. plass av 30 startende herrer. Underveis i løpet hadde jeg inntrykk av at så godt som alle løp fortere enn meg. Jevn løping tiden ut gir alltid resultater i ultraløp.

Målsettingen ble uansett oppnådd. jeg har løpt en 9 kilometer morgentur i  dag og jeg fikk logget årets andre ultra.

Jeg valgte ikke overraskende å løpe i Skechers GoRun Ultra road, som er veldig godt dempede sko uten at det går ut over løpsfølelsen og bakkekontakten. Jeg tror at skoene skal ha mye av æren for at jeg nesten ikke er støl i dag og jeg velger sannsynligvis samme sko på Oslotrippelen,  ihvertfall på maratondistansen.

JEG ER I GANG IGJEN OG DET FØLES HELT UTROLIG FANTASTISK BRA!!!




2 kommentarer: