Denne artikkelen sto på trykk i Kondis i 2010. Det ser ikke ut for at problemet er blitt mindre med årene.
Bruk av smertestillende medikamenter under løp og på trening
Treningssider
Av Einar Cyvin
I Danmark er det innført reseptplikt på Voltaren på grunn av rapporterte tilfeller av brå hjertedød. I Norge er medikamentet unntatt reseptplikt i små doser.
Stort sett er medikamentene som brukes ikke reseptpliktige, og ikke på dopinglisten, men det betyr ikke det samme som at de er ufarlige. Vi leser jevnlig om dødsfall, tarmblødninger og nyresvikt blant utøvere under løp. Det vil være ganske naivt å ikke tro at mange av disse tilfellene kan relateres til medikamentbruk.
De av oss med interesse for ultraløping har nok ikke glemt Erik Skaggs som vant Where’s Waldo 100 K august 2009. Et døgn etterpå var han innlagt på sykehus og var i livsfare på grunn av nyresvikt. Han sa etterpå at høye doser ibuprofen var hovedårsaken til kollapsen. Denne gangen var han heldig og han er i dag løpende igjen. Det var heldigvis mange i det amerikanske ultramiljøet som lærte av dette.
Julie Ann White, Stephanie Ehret, Paula Radcliffe og Derek Clayton er alle eksempler på utøvere som på tross av faglig tett oppfølging har pådratt seg store mage-tarmblødninger eller andre alvorlige reaksjoner under konkurranse. Medvirkende årsak er høyst sannsynlig medikamentbruk.
Derek Clayton løp inn til verdens beste maratontid i 1979. Han beskriver reaksjonen etter løpet slik: ”I was urinating large clots of blood, and I was vomiting black mucus and had a lot of black diarrhea.”
Stort sett er medikamentene som brukes ikke reseptpliktige, og ikke på dopinglisten, men det betyr ikke det samme som at de er ufarlige. Vi leser jevnlig om dødsfall, tarmblødninger og nyresvikt blant utøvere under løp. Det vil være ganske naivt å ikke tro at mange av disse tilfellene kan relateres til medikamentbruk.
De av oss med interesse for ultraløping har nok ikke glemt Erik Skaggs som vant Where’s Waldo 100 K august 2009. Et døgn etterpå var han innlagt på sykehus og var i livsfare på grunn av nyresvikt. Han sa etterpå at høye doser ibuprofen var hovedårsaken til kollapsen. Denne gangen var han heldig og han er i dag løpende igjen. Det var heldigvis mange i det amerikanske ultramiljøet som lærte av dette.
Julie Ann White, Stephanie Ehret, Paula Radcliffe og Derek Clayton er alle eksempler på utøvere som på tross av faglig tett oppfølging har pådratt seg store mage-tarmblødninger eller andre alvorlige reaksjoner under konkurranse. Medvirkende årsak er høyst sannsynlig medikamentbruk.
Derek Clayton løp inn til verdens beste maratontid i 1979. Han beskriver reaksjonen etter løpet slik: ”I was urinating large clots of blood, and I was vomiting black mucus and had a lot of black diarrhea.”
Nyresvikt
Et kjapt internettsøk viser mange eksempler på overmedisinerte løpere som møter veggen på forskjellige måter. For
utrente vil høyst sannsynlig risikoen være enda større, men disse tilfellene blir sjelden dokumentert. Nyresvikt kommer
snikende døgnene etter løpet, og ikke alle setter symptomene i sammenheng med utfordringen de har vært gjennom.
Oppkast, blod i urin og opphovnede ankler og hender kan gi mistanke om nyresvikt, men kan også ha andre mindre
alvorlige årsaker.
De hyppigst brukte medikamentene er betennelsesdempende midler (NSAID- Non-steroidal Anti-Inflammatory Drugs)
som Voltaren, Ibuprofen og Naproxen. Paracetamol blir også brukt av noen. Paracetamol har vist seg å ha liten effekt
på smerter av denne typen i anbefalte doser. Ved å øke dosen risikerer man leverskade. De betennelsesdempende
midlene som skal være mest velegnet til å dempe muskel- og leddsmerter, og er også mye brukt i idrettskadebehandling.
Under en løpskonkurranse utsettes organismen for en enorm belastning. Spesielt jobber hjerte, nyrer og
mage-/tarmsystem jobber under stadig stress. Inntak av smertestillende medikamenter øker stresset og forstyrrer blant
annet mage-/tarmsystem og nyrer slik at det blir skapt ubalanse i væske-/elektrolyttbalansen. Dette kan føre til
hjerterytmeforstyrrelser, i verste fall hjertestans og nyresvikt.
Væskeunderskudd i kroppen (hypovolemi) kan også føre til akutt nyresvikt som er en svært alvorlig tilstand.
Betennelsesdempende midler gir ekstra belastning på nyrene og gir økt risiko for dette. Tilstanden kan medføre varige
skader på nyrer og andre organer og i verste fall være dødelig.
En del løpere har store problemer med å drikke under aktivitet. Hvis de da taper mer væske (under spesielt varme forhold)
gjennom svette eller oppkast/diare enn de klarer å ta inn, får de et underskudd. Samtidig inntak av betennelsesdempende
medikamenter øker risikoen. Høy aktivitet over tid gir også naturlig dårligere gjennomstrømming i nyrene.
Betennelsesdempende medisin gir forandringer på tarmslimhinnen. Dette gjør at tarmen lettere slipper ut bakterielle
toksiner i blodbanen. Dette kan i verste fall føre til sepsis (blodforgiftning).
Tarmblødninger eller andre indre blødninger er også en hyppig bivirkning av disse medikamentene. Farene forsterkes
ved anstrengelse og den stadige ristingen organsystemet utsettes for ved løping.
Ved langvarig muskelbruk og muskelskader vil det skilles ut myoglobin, et protein fra ødelagte muskelceller. Myoglobin i
større mengder kan være skadelig da myoglobinet har en giftvirkning på nyrene. Da sier det seg selv at det ikke vil være
noen god idé å belaste nyrene ytterligere ved å innta smertestillende midler.
”Vitamin I” Smerte er et signal fra kroppen man alltid må kunne lytte til og ta på alvor. Å ta medikamenter som maskerer disse
symptomene kan være risikabelt og føre til at alvorlige skader blir ignorert og forverres.
Stadig bruk både på trening og i konkurranser kan over lang tid gi både kroniske lever- og nyreskader. Bruk av disse
midlene gjør også at effekten av trening blir dårligere. De mekanismene som gjør at muskler og sener blir sterkere etter
hard belastning blir bremset av betennelsesdempende midler. Det er dokumentert at betennelsesdempende medisin
forsinker naturlig helbredelse av ødelagte muskelceller, mykt vev, sener og brusk.
Løperne i et av USAs største 100 milesløp, Western States 100 Endurance Run, er medisinsk undersøkt over en
femårsperiode. Det er ikke funnet noen positive effekter i form av redusert muskelskade, mindre smertefølelse før,
under eller etter løpet hos de løperne som inntok smertestillende i forbindelse med løpet. Disse løperne opplevde
heller ingen forbedring i prestasjon. Likevel er ibuprofen svært populært blant amerikanske ultraløpere, faktisk så
populært at det har fått kallenavnet vitamin I.
En annen undersøkelse viser akkurat det samme som undersøkelsen fra Western States. Av 54 løper hadde
halvparten fått 600 mg ibuprofen før løpet. Underveis fikk de utdelt 1200 mg hver fjerde time. Den andre gruppen fikk
placebo (medisin uten virkning/luremedisin). Løperne i begge grupper beskrev ingen forskjell i smertefølelse, og de
som hadde fått ibuprofen beskrev ingen økt prestasjonsevne. Muskelsmerter i dagene etter løpet var også likt i begge
grupper.
Jeg har også funnet andre små undersøkelser fra maraton og ultraløp som bekrefter dette.
En spørreundersøkelse fra Bonn Marathon 2009 med 1024 deltagere viser at så mye som to tredjedeler av deltagerne
inntok en eller annen form for smertestillende medikamenter før start. 36 prosent av de spurte hadde også brukt slike
medikamenter i treningsperioden før løpet. En annen undersøkelse, fra Jungfrau Marathon 1998, viser at ca. en
tredjedel av utøverne hadde brukt smertestillende medikamenter før start.
Problematisk
Jeg er helt overbevist om at vi kunne funnet lignende tall blant de påmeldte til Oslo Maraton. I Norge er dette et tema som
sjelden blir tatt opp, men jeg har flere ganger, når jeg har fått treningskamerater på tomannshånd, opplevd at de forteller
om bruk av smertestillende både under trening og konkurranser.
At så mange utøvere mener de trenger smertestillende medikamenter for å gjennomføre harde treningsøkter og
konkurranser, er et stort problem. Betennelsesdempende medisin er produsert for kortvarig bruk ved skader, da
kombinert med hvile og avlastning. Kun i helt spesielle tilfeller (for eksempel revmatisme) er langtidsbehandling
anbefalt. Å medisinere seg for å kunne opprettholde unormal høy aktivitet, er ikke et spesielt tilfelle som
rettferdiggjør langtidsbehandling.
Jeg vil sterkt anbefale alle som bruker eller har brukt smertestillende medikamenter i forbindelse med idrett, om å
tenke nøye gjennom om de er villige til å ta risken. Jeg har gjennom denne artikkelen vist at slike medikamenter kan
gi alvorlige og i noen tilfeller svært alvorlige bivirkninger.
I tillegg er det stor tvil om man i det hele tatt oppnår ønsket effekt av tablettene. Da burde valget være enkelt. Hvis du
føler at du må ta smertestillende midler for å få gjennomført en planlagt treningsøkt vil sannsynligvis en hviledag
eller to gi bedre effekt.
Har du stadig behov for smertestillende medikamenter både i trening og konkurranser, vil det sikkert være lurt å ta et
oppgjør med deg selv og vurdere å sette ned ambisjonsnivået eller rett og slett velge en annen idrett.
LitteraturDon Allison: A step beyond – A definitive guide to ultrarunning. Sand m.fl.: Menneskets fysiologiDeutsche Apotekerzeitung: Kay Brune m.fl. Schmerzmittel – fataler einsatz im breitensportDeutsches Ârzteblatt: Kay Brune m.fl. Geht nichts mehr ohne schmerzmittel?Paul A. Heckert: Pain treatment in marathon and ultramarathon runsDavid C. Nieman: Immune function responses to ultramarathon race competitionNY Times.com: Phys Ed: Does ibuprofen help or hurt during exercise?Einar Cyvin (artikkel skrevet i 2010)
Et kjapt internettsøk viser mange eksempler på overmedisinerte løpere som møter veggen på forskjellige måter. For
utrente vil høyst sannsynlig risikoen være enda større, men disse tilfellene blir sjelden dokumentert. Nyresvikt kommer
snikende døgnene etter løpet, og ikke alle setter symptomene i sammenheng med utfordringen de har vært gjennom.
Oppkast, blod i urin og opphovnede ankler og hender kan gi mistanke om nyresvikt, men kan også ha andre mindre
alvorlige årsaker.
De hyppigst brukte medikamentene er betennelsesdempende midler (NSAID- Non-steroidal Anti-Inflammatory Drugs)
som Voltaren, Ibuprofen og Naproxen. Paracetamol blir også brukt av noen. Paracetamol har vist seg å ha liten effekt
på smerter av denne typen i anbefalte doser. Ved å øke dosen risikerer man leverskade. De betennelsesdempende
midlene som skal være mest velegnet til å dempe muskel- og leddsmerter, og er også mye brukt i idrettskadebehandling.
Under en løpskonkurranse utsettes organismen for en enorm belastning. Spesielt jobber hjerte, nyrer og
mage-/tarmsystem jobber under stadig stress. Inntak av smertestillende medikamenter øker stresset og forstyrrer blant
annet mage-/tarmsystem og nyrer slik at det blir skapt ubalanse i væske-/elektrolyttbalansen. Dette kan føre til
hjerterytmeforstyrrelser, i verste fall hjertestans og nyresvikt.
Væskeunderskudd i kroppen (hypovolemi) kan også føre til akutt nyresvikt som er en svært alvorlig tilstand.
Betennelsesdempende midler gir ekstra belastning på nyrene og gir økt risiko for dette. Tilstanden kan medføre varige
skader på nyrer og andre organer og i verste fall være dødelig.
En del løpere har store problemer med å drikke under aktivitet. Hvis de da taper mer væske (under spesielt varme forhold)
gjennom svette eller oppkast/diare enn de klarer å ta inn, får de et underskudd. Samtidig inntak av betennelsesdempende
medikamenter øker risikoen. Høy aktivitet over tid gir også naturlig dårligere gjennomstrømming i nyrene.
Betennelsesdempende medisin gir forandringer på tarmslimhinnen. Dette gjør at tarmen lettere slipper ut bakterielle
toksiner i blodbanen. Dette kan i verste fall føre til sepsis (blodforgiftning).
Tarmblødninger eller andre indre blødninger er også en hyppig bivirkning av disse medikamentene. Farene forsterkes
ved anstrengelse og den stadige ristingen organsystemet utsettes for ved løping.
Ved langvarig muskelbruk og muskelskader vil det skilles ut myoglobin, et protein fra ødelagte muskelceller. Myoglobin i
større mengder kan være skadelig da myoglobinet har en giftvirkning på nyrene. Da sier det seg selv at det ikke vil være
noen god idé å belaste nyrene ytterligere ved å innta smertestillende midler.
”Vitamin I” Smerte er et signal fra kroppen man alltid må kunne lytte til og ta på alvor. Å ta medikamenter som maskerer disse
symptomene kan være risikabelt og føre til at alvorlige skader blir ignorert og forverres.
Stadig bruk både på trening og i konkurranser kan over lang tid gi både kroniske lever- og nyreskader. Bruk av disse
midlene gjør også at effekten av trening blir dårligere. De mekanismene som gjør at muskler og sener blir sterkere etter
hard belastning blir bremset av betennelsesdempende midler. Det er dokumentert at betennelsesdempende medisin
forsinker naturlig helbredelse av ødelagte muskelceller, mykt vev, sener og brusk.
Løperne i et av USAs største 100 milesløp, Western States 100 Endurance Run, er medisinsk undersøkt over en
femårsperiode. Det er ikke funnet noen positive effekter i form av redusert muskelskade, mindre smertefølelse før,
under eller etter løpet hos de løperne som inntok smertestillende i forbindelse med løpet. Disse løperne opplevde
heller ingen forbedring i prestasjon. Likevel er ibuprofen svært populært blant amerikanske ultraløpere, faktisk så
populært at det har fått kallenavnet vitamin I.
En annen undersøkelse viser akkurat det samme som undersøkelsen fra Western States. Av 54 løper hadde
halvparten fått 600 mg ibuprofen før løpet. Underveis fikk de utdelt 1200 mg hver fjerde time. Den andre gruppen fikk
placebo (medisin uten virkning/luremedisin). Løperne i begge grupper beskrev ingen forskjell i smertefølelse, og de
som hadde fått ibuprofen beskrev ingen økt prestasjonsevne. Muskelsmerter i dagene etter løpet var også likt i begge
grupper.
Jeg har også funnet andre små undersøkelser fra maraton og ultraløp som bekrefter dette.
En spørreundersøkelse fra Bonn Marathon 2009 med 1024 deltagere viser at så mye som to tredjedeler av deltagerne
inntok en eller annen form for smertestillende medikamenter før start. 36 prosent av de spurte hadde også brukt slike
medikamenter i treningsperioden før løpet. En annen undersøkelse, fra Jungfrau Marathon 1998, viser at ca. en
tredjedel av utøverne hadde brukt smertestillende medikamenter før start.
Problematisk
Jeg er helt overbevist om at vi kunne funnet lignende tall blant de påmeldte til Oslo Maraton. I Norge er dette et tema som
sjelden blir tatt opp, men jeg har flere ganger, når jeg har fått treningskamerater på tomannshånd, opplevd at de forteller
om bruk av smertestillende både under trening og konkurranser.
At så mange utøvere mener de trenger smertestillende medikamenter for å gjennomføre harde treningsøkter og
konkurranser, er et stort problem. Betennelsesdempende medisin er produsert for kortvarig bruk ved skader, da
kombinert med hvile og avlastning. Kun i helt spesielle tilfeller (for eksempel revmatisme) er langtidsbehandling
anbefalt. Å medisinere seg for å kunne opprettholde unormal høy aktivitet, er ikke et spesielt tilfelle som
rettferdiggjør langtidsbehandling.
Jeg vil sterkt anbefale alle som bruker eller har brukt smertestillende medikamenter i forbindelse med idrett, om å
tenke nøye gjennom om de er villige til å ta risken. Jeg har gjennom denne artikkelen vist at slike medikamenter kan
gi alvorlige og i noen tilfeller svært alvorlige bivirkninger.
I tillegg er det stor tvil om man i det hele tatt oppnår ønsket effekt av tablettene. Da burde valget være enkelt. Hvis du
føler at du må ta smertestillende midler for å få gjennomført en planlagt treningsøkt vil sannsynligvis en hviledag
eller to gi bedre effekt.
Har du stadig behov for smertestillende medikamenter både i trening og konkurranser, vil det sikkert være lurt å ta et
oppgjør med deg selv og vurdere å sette ned ambisjonsnivået eller rett og slett velge en annen idrett.
LitteraturDon Allison: A step beyond – A definitive guide to ultrarunning. Sand m.fl.: Menneskets fysiologiDeutsche Apotekerzeitung: Kay Brune m.fl. Schmerzmittel – fataler einsatz im breitensportDeutsches Ârzteblatt: Kay Brune m.fl. Geht nichts mehr ohne schmerzmittel?Paul A. Heckert: Pain treatment in marathon and ultramarathon runsDavid C. Nieman: Immune function responses to ultramarathon race competitionNY Times.com: Phys Ed: Does ibuprofen help or hurt during exercise?Einar Cyvin (artikkel skrevet i 2010)
Madre mia..... tar med en ekstra hviledag i stedet for å døtte innpå Ibux i dag...
SvarSlettTorunn
Ps.... Herlig blogg! Du har en god penn!