Forsiktig opptrapping

 

 

Ordet forsiktig har ikke tidligere vært en del av mitt treningsvokabular, men nå er jeg rett og slett utrolig flink. Jeg har en ekstrem selvkontroll. Jeg løper kort og sakte og aldri to dager på rad.

Nå er jeg veldig spent på hvordan jeg har det om fire uker.

 

#einarløpermaraton2014

Jeg hører stemmer...

Jeg vet at treningsabstinens kan føre til det meste, men jeg hallusinerer ikke. Jeg er hundre prosent sikker på at dette skoparet ropte til meg høyt og tydelig:

"Vi skal løpe maraton sammen i 2014!" og det må da være en grunn til at så fine sko ikke er solgt til den prisen. De ventet på meg. ;-)

I kveld skal jeg på MR og håper på at jeg omsider får en diagnose. Hittil har jeg fått fire forskjellige diagnoser fra fire behandlere.

Adidas adizero Boston 4
 

Serviceavtale og krykker.

Da har jeg inngått en serviceavtale med en manuellterapeut. Første besøk var lovende og det ser ikke ut for at løperlivet mitt er helt over likevel.

Det fins nok massevis av dyktige terapeuter der ute, men etter diverse forsøk kom jeg til at jeg må bruke en i nærmiljøet. Ellers går rett og slett ikke logistikken opp. Metoden for valg av terapeut denne gangen var enkel. Jeg tok en telefonrunde og valgte den som hadde ledig time før jul. Blanke ark kan være like greit av og til.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt har satt meg inn i hva som er forskjellen på alle terapeutene, men i og med at manuellterapeuter støttes av det offentlige er de sannsynligvis ikke helt på jordet.

Etter å ha hatt første time med den nye ukentlige daten min forstår jeg at det pågår en sterk profesjonskamp der ute. Manuellterapeuten hadde noen meget interessante betraktninger rundt de andre terapeutene jeg har hatt gleden av å bli kjent med i 2013 (terapeutenes år). Men jeg er gammel nok til å lytte med et kritisk øre og gå videre.

Kort sagt kan jeg si at hun foretok en grundig undersøkelse og lyttet oppmerksomt til min historie. Det er alt for tidlig å trekke konklusjoner, men hun hadde noen interessante teorier. Jeg er henvist til CT for å bekrefte eller utelukke et tretthetsbrudd. Hvis det er den endelige diagnosen mener at jeg har rett til å være litt grinete på mine tidligere behandlere.

Ellers mente hun at i og med at jeg kun er skadet i en fot er balansetrening viktig. Når jeg blir løpende igjen skal jeg ha lært å belaste likt på begge sider. Jeg skal få et treningsprogram for å trene opp både muskulatur i foten og ren balanse. Jeg har også fått en ankelstøtte og en krykke fordi jeg feilbelaster. Å bruke krykke sitter litt langt inne. Jeg må innrømme at den ligger igjen i bilen foreløpig. Jeg har også fått løpeforbud og skal belaste foten minst mulig. Og nå er det snart juleferie. Huff... Er det noen som har TV-serier å anbefale for halvgamle kjedelige menn?

Som alle andre terapeuter med respekt for seg selv har også denne damen et prisvinnende apparat som behandler i dybden som de sier. Dette heter EMS. Elektronisk muskelstimulator. Det måler visstnok og gir respons i forhold til sirkulasjon i musklene (skeptisk!). I mitt tilfelle hadde jeg dårlig i sirkulasjon nedert i leggen på høyre side noe som stemmer godt med at jeg her hatt X antall overtråkk og et tretthetsbrudd der. Hun skal jobbe med å vekke musklene framover. Det var ihvertfall vondt og det liker jeg. Da føler jeg at det skjer noe.

Kort sagt: Min nye terapeut virket grundig, reflektert, interessert og erfaren. Hun tror også at hun kan hjelpe meg. Så får vi se etterhvert hva det blir til.

I dag skal hun lære meg å gå med krykke...

Jeg glemte visst å nevne at det var Twist på venterommet. Alle marsipanbitene forsvant. ;-)

En sutrete oppdatering…

 

om hvordan det er å ikke få løpt. Nå har jeg løpt 8 kilometer på like mange uker. I fjor på denne tiden løp jeg ca. 800 kilometer i samme tidsperiode.  Jeg skal ikke prøve å late som at det er helt greit. Nå er ankelen/hælen så vond at jeg også merker det i hverdagen. Jeg kan verken gå eller løpe lange turer uten at hele foten brenner dagen etter og på morgenen stikker det kniver langt oppover leggen før jeg kommer i gang. Utenpå vises ingenting. Jeg får stadig kommentarer på at jeg ikke burde ta heisen istedenfor trappa og er litt lei av å svare på spørsmålet om hvor mye jeg har løpt siste tiden.

I dårlige perioder er jeg helt sikker på at jeg aldri kommer til å løpe en maraton igjen, men den tanken får ikke lov til å ta overtaket! JEG ER EN ULTRALØPER og ultraløpere gir ikke opp! Basta bom!!!

Og jeg vet at veldig mange har det MYYYE verre, men man er nå en gang seg selv nærmest og for meg har løping vært en grunnstamme i livet de siste 15-20 årene.

På fredag skal jeg til en lokal manuellterapeut. Å gå til kiropraktor i Brumunddal ble for krevende logistisk når det skal kombineres med jobb og familie. Hvis det ikke er løsningen må jeg nok vurdere å snakke med en kirurg. Jeg er fortsatt ved godt mot og jeg er fortsatt en løper!

Lisensskandalen

Jeg må bare løpe av og til hvis jeg skal være i stand til å boikotte Sentrumsløpet i april. 😏

Ankelskade

Nå er ankelen min enda litt mer skadet... Med litt flaks kan jeg ha vridd den på plass .;-)

Balansetrening

En av grunnene til at jeg begynte med løping var at enkelheten fascinerte meg. 

Balansetrening er ikke enkelt! Det er kjempevanskelig! 

Løsningen?

Å trene opp en ankel. Del 2

Jeg gjør alt jeg kan for å slippe å bruke balansebrettet, men sluntrer ikke unna av den grunn...

Å trene opp en ankel...

Fra å være hælskadet har jeg gått over til å bli ankelskadet. 

Jeg har blitt anbefalt balansebrett  som straks er i hus, men det aner meg at det blir veeeldig kjedelig å drive med.

Da har jeg mer tro på å bruke de mulighetene jeg har i naturen. Ulendt terreng til å trene balanse og muskulatur. Rullestener til stabilitet og fotmassasje og en kald bekk til avkjøling.

Gull verdt!!!

Vet kiropraktoren hva han gjør?

I dag har jeg hatt time hos kiropraktor igjen. Denne gangen fikk jeg litt tid på venterommet før timen. Etter å ha oppdatert meg på hedmarkske lokalnyheter gjennom Hamar Dagblad fikk jeg pustet inn litt norsk venteromskultur. Jeg inntok norsk venteromspositur og forholdt meg rolig. Riktig adferd på et venterom er å ikke ta kontakt med noen og helst se mest mulig lidende ut. Spesielt på små steder som Brumunddal tror jeg det er smart å ikke bryte disse reglene.

Jeg ble etterhvert ropt opp av kiropraktoren på fornavn. I det private helsevesenet bruker man fornavn. 

Inne på kontoret hadde han slått på storskjermen sin. Der var det et gigantisk røntgenbilde av ryggen min. HJELP! Sa han ikke at problemet satt i ankelen?

Etter en liten intro om hvordan helgen har vært fikk jeg forklaringen på skjermbildet. Han går bort til skjermen, peker på nedre del av ryggen og sier: "jeg tror mye av ankelproblemet ditt sitter her." Hmm... Jeg skjønner at kroppen henger sammen men... Ok, kiropraktoren virker som han vet hva han gjør. Å behandle meg selv har jeg prøvd. Det gikk ikke, så da må jeg stole på noen andre.

Deretter ble jeg beordret på benken i stabilt sideleie. Det er sikkert lurt tenkte jeg, man vet jo aldri. Så knyttet han knute på meg, og lente seg over meg. "Nå kommer det et knepp. Det er ikke farlig." Han brukte masse kraft og vred ryggen min til siden. KNEPP!!! Oi :-o ... Nå vet jeg at alt de sier om kiropraktorer er sant.

Etterpå var det ny manipulering av ankelen. Han fikk til et stilig knepp der og gitt!

Da behandlingen var over spurte jeg ham om jeg skulle ta det med ro. Jeg vet ikke om jeg drømte, men jeg er sikker på at han sa: "jeg vil gjerne at du skal løpe så vi ser hvordan behandlingen virker..." . Fantastisk. Jeg hadde ikke blitt mer glad om jeg hadde vunnet milliongevinst i Lotto.

I kveld har jeg så vondt i ryggen at løping er uaktuelt, men i morgen kveld... Kiropraktorens ordre. ;-)

Styrketrening

Løpere skal helst trene styrke og skadede løpere MÅ trene styrke. Fins det noe kjedeligere enn å trene styrke? Jeg leser heller samvirkeloven på nynorsk enn å løfte vekter. Det er så intenst kjedelig og ubehagelig at ikke en gang Tom Waits eller Frank Zappa på øret gjør det bedre.
Selv ikke John Irving eller Harlan Coben klarer å gjøre styrketrening til  en god opplevelse.

Likevel har jeg lidd meg gjennom minimum tre ganger i uka i fire måneder. Det er utrolig hva jeg kan gjennomgå bare jeg tror at det på sikt kan gjøre meg til en løper igjen.

Pushups og situps og alt det der prøvde jeg en stund, men det gikk rett og slett ikke. Selv om jeg planla bare et kvarter før sengetid var jeg en mester i å fortelle meg selv om alt det viktige og lure jeg hadde å gjøre. Jeg lastet til og med ned en app sin skulle sette meg i stand til å ta 100 pushups "in a row". Jeg kom nesten halvveis.

Jeg driver også med squats som det kalles på fitnesspråket. Det språket er vanskelig. Fitnessfolket spaserer ikke. De powerwalker. Squats har jeg ikke helt gitt opp, men du verden. Jeg tror det er noe jeg må jobbe med. Nå klarer jeg nesten to uten å falle.

Omsider har jeg funnet noe jeg kan leve med. Jeg kjører gjennom de styrkeapparatene vi har på jobb. 3 X 5 repetisjoner, den siste så tung at jeg nesten ikke klarer det. Jeg aner ikke om dette er smart. Internettet florerer av mer eller mindre kvalifiserte artikler om styrketrening og hvor mange repetisjoner som skal gjøres. Jeg prøver meg på å argumentere med prinsippet om at noe må være bedre enn ingenting. 

Rådene om det jeg gjør nå har jeg fått fra en dame på Google +. Jeg tror hun jobber som personlig trener. Hun ser ihvertfall fryktelig sprek ut på bilder så hun gjør ihvertfall sannsynligvis lure ting selv.

Til å begynne med var jeg bekymret for at musklene kom til å bule ut. Det er en maratonløpers mareritt, men det ser ut for at de bekymringene var helt unødvendige. 

Etter fire måneder med lite løping og mye annen trening er det bare magen som er blitt større og mageøvelser har jeg ikke drevet med...

Tur til Brumunddal.

I dag har jeg vært hos kiropraktor. I følge den nederlandske fysioterapeuten befinner den beste kiropraktoren i distriktet seg i Brumunddal. Og jeg tør ikke overlate føttene mine til hvem som helst. Den beste hadde lang venteliste så jeg sa ja takk til den nest beste på samme senter. Da det viste seg at den nest beste rådførte seg med den beste er jeg meget fornøyd.

Kiropraktorsenteret var topp moderne. 

Alt var veldig rent og stilfullt. På venterommet var det hengt opp tre malerier av nakne damer (det kommenterer jeg ikke siden dette er en offentlig blogg ).

Toalettet var også verdt et besøk. Flislagt og gullende rent. Jeg tror til og med Klevstul hadde gitt terningkast 6 der (intern).

Damen bak skranken var overhyggelig på Hedmarks vis. Her følte jeg meg sett. Jeg tror jeg begynner å få litt sans for det private helsevesenet, også jeg som er gammel sosialist. Hmm ...

Etter å ha fylt ut et skjema ble jeg kalt inn på sekundet til riktig tid.

Kiropraktoren var en ung kjekk mann og senere skulle det vise seg at også den andre kiropraktoren var en ung kjekk mann. Om kiropraktorer generelt holder seg godt eller om de virkelig var veldig unge er jeg alt for høflig til å spørre om. Man har da oppdragelse!

Inne hos kiropraktoren lyste det opp en stor blå skjerm med instruksjoner for hvordan man oppfører seg hos kiropraktor. Kvinner skal b.l.a. beholde BH på, hensynsfullt... 

Kiropraktoren var tvers igjennom hyggelig og interessert. Vi hadde en lang samtale der jeg forvirret ham med ikke helt å klare å gjøre rede for vondtene mine før skaden. En ultraløper har da annet å gjøre enn å kjenne etter vondter hele tiden.

Så var det tid for fysisk undersøkelse. Ankel og hæl ble trykket, dradd, vridd, ja rett og slett mishandlet. Så ble den beste kiropraktoren kalt inn og gjorde det samme. De var ikke i tvil om at noe ikke var bra inni ankelen. Så måtte ryggen undersøkes, fordi tyngdepunktet til hælen ligger i ryggen og hofta (tror jeg han sa). Derfor burde rygg og hoft også være skjev og vond. Men der var det ingen fare. Ryggen min er sterk som på et pakkesel!

Deretter tok de sammen røntgenbilder av ankel og rygg i alskens vinkler. Etter fotografering fulgte en lengre diskusjon på bakrommet mellom den beste og den nest beste.

Jeg leste veteranbilblad. 

Konklusjon: To ben i ankelleddet står for nært hverandre så de treffer hverandre når jeg løper (hvis jeg forsto rett). Jeg fikk selv se bildene på storskjerm. Kiropraktoren skal klare å få det på plass, men det tar nok tid, men så lenge jeg tar fått en diagnose er jeg tålmodig.

Han dro og vred med et knepp på ekte kiropraktorvis og ga meg løpeforbud til mandag og ny time på tirsdag. I kveld knepper det høyere enn noen gang når jeg går. Håper det er et godt tegn...

Da har jeg altså offisielt konvertert fra hælskade til ankelskade.

Og hele moroa kostet bare 250 kr. 

Tur til Raufoss, et innlegg for min nærmeste familie og andre spesielt interesserte.

På fredag fikk jeg endelig besøkt en skikkelig dedikert fysioterapeut. Terapeuten fikk jeg anbefalt av nok en kar på jobben som løper fortere enn meg... Det er den type folk jeg lytter til...

Av alle steder skulle det vise seg at ekspertisen befant seg i et nedslitt lokale  på Raufoss.

Fysioterapeuten jeg besøkte er nærmere 60 enn 50 og kommer opprinnelig fra Nederland, men har bodd mange år i Norge og nederlendere har sjelden språkproblemer. 

Konsultasjonen startet i en Chesterfieldstol. Fysioterapeuten hadde satt meg opp på siste time , senteret var tomt og han ga inntrykk av å ha all verdens tid. Tenk så fantastisk endelig å bli undersøkt skikkelig. 

De to andre behandlerne jeg har vært hos har bare spurt meg hvor jeg har vondt, så har jeg pekt på et punkt på hælen. Den første behandlet punktet med rådyre trykkbølgebehandlinger. Nestemann satte litt billigere kortison.

At  plagene har en årsak og at hælen samarbeider med resten av kroppen reflekterte ingen av dem over.

Etter en lang prat prøveløp jeg litt på tredemølle og fram og tilbake på gulvet. Gaselleselvbildet fikk en real knekk da jeg fikk beskjed om at jeg har en forferdelig løpsstil. Jeg løp visst til og med verre enn den kollegaen som anbefalte meg å reise til Raufoss. Der fikk jeg den! Fysioterapeuten har fått med seg forfotdebatten og merket seg at jeg landet på midtfot. Han mente det så unaturlig ut og kan gjøre at jeg får ujevn belastning på foten. Han vil nok gjerne ha meg litt mer på hæla.

Jeg prøvde også diverse balanseøvelser som fikk meg til å føle meg som Bambi på isen, så der har jeg nok mye å hente.

Etterhvert havnet jeg på benken. Han trykket og vred og bendte føttene i alle retninger. Jeg satte veldig pris på at han mange ganger under samtalen ristet på hodet og uttrykte; "jeg aner ikke hvordan jeg skal hjelpe deg, Einar" . Ærlighet liker vi! 

Så kom de beryktede nålene jeg ventet på (dry needling). Han dro frem et sett med lange nåler og stakk i leggmuskulaturen. Det ga en underlig boblende følelse og et slags rykk  når det ble vellykket. Det skal løsne opp muskulaturen litt og muligens hjelpe litt på plagene mine. Det ser ut for at det er en veldokumentert metode.

En foreløpig konklusjon eller hypotese er at skaden er sammensatt. I dag har jeg ikke Plantarfascitiis, men jeg kan ha hatt det før trykkbølgebehandlingene selv om det er usannsynlig i og med at smertene debuterte akutt. Det er sannsynlig at årsaken ligger i ankelen. Jeg har vondt i ankelen når jeg løper og i hælen etterpå og om morgenen. Jeg har hatt noen stygge overtråkk, men aldri fått tatt bilde av ankelen eller gjort noe med det. Jeg har siste året hatt en kneppelyd i ankelen som egentlig ikke har bekymret meg mye. Det er jo masse ulyder i en gammel mannekropp har jeg tenkt. Å rulle med skuldrene er som å røre i en boks legoklosser uten at det er tema for refleksjon i mitt hode.

Nå har jeg fått anbefalt en kiropraktor i Brumundal. Der ringer jeg på mandag. Med litt flaks kan det faktisk hende at han kan knekke på plass noe. Etter at jeg har vært der skal jeg tilbake til Raufoss for å få et treningsprogram for å få økt styrke og stabilitet. Det kan også hende at han supplerer med litt ltrykkbølgebehandling.

Jeg er veldig fornøyd med besøket. Dette lover bra. Da vi var ferdige så jeg på klokka og han hadde brukt nesten to timer. Hvor mye jeg betalte? 300 kr for overtid, nåler , samtale og undersøkelser. Utrolig!

Nå er jeg optimist. Jeg overhørte det han sa om at ankelen muligens kunne trenge kirurgi og at jeg muligens må vurdere å sette ned aktivitetsnivået og hørte det positive. Brumundal, here I come!!!

I dag har jeg postmaratonbein, så noe effektivt må nålene ha uttrettet...

Snart to dager uten kaffe og sukker !

God dag. Jeg heter Einar og er koffeinavhengig.
Når det gjelder trening er jeg strukturert. Når det gjelder mat og drikke er jeg definitivt ikke strukturert. Når det gjelder kaffe er jeg ingenting uten.
 I forbindelse med mitt homeopatiprosjekt er jeg dømt til to uker uten kaffe i tilegg til et sukkerredusert kosthold. Jeg tror dette er en veldig grei øvelse i selvkontroll, bedre formulert... jeg tror det er den ultimate testen på om jeg har selvkontroll. Jeg vil også tro at både koffein og sukker er stoffer som heller hemmer enn framskynder heling av skaden min.

Da er det greit da. Jeg får økt selvkontroll og blir sterkere og friskere. Alt er bare positivt ... NEI !!! Det er overhode ikke greit !!! Jeg kommer til å knekke sammen psykisk. Bare etter tre dager er jeg et vrak. Jeg som alltid har sovet fra jeg har lagt hodet på puta ligger våken og skjelvende uten å finne roen, konsentrasjon er fortid og jeg går med et uutholdelig sug i magen hele døgnet.

Jeg må ha kaffe !!! Grønn te er bare skvip !!!
Det som ikke dreper meg gjør meg sterkere !
Det som ikke dreper meg gjør meg sterkere !
Det som ikke dreper meg gjør meg sterkere !
Det som ikke dreper meg gjør meg sterkere !

I helga feirer vi barnebursdag...

Homeopati

Jeg hadde vel forsåvidt bestemt meg for å la hæl være hæl og trene inntil smertegrensen, men stadig dukker det opp hjelpsomme hyggelige folk, og det skader vel ikke å prøve. På fredag har jeg time til "dry needling", rapport kommer.

Men dette innlegget handler ikke om tørre nåler. Det var en kar jeg hadde glemt i min søken etter helbredelse, min venn homeopaten. Homeopaten har vært kollegaen min i mange år, ja jeg har til og med løpt maraton sammen med homeopaten. Eller... sammen blir kanskje ikke rett formulering. Han slo meg med en halv time på fjellmaraton.

I forrige uke traff jeg homeopaten på treningsrommet og spørsmålet :"Hvordan har du det EGENTLIG?" ble ganske kjapt flettet inn i samtalen. Da jeg fortalte ham om mine hælplager minte han meg straks på at jeg hadde samme plager for ti år siden. Den gang fikk jeg homeopatmedisin og utrolig nok forsvant plagene. Jeg konkluderte da med at jeg nok hadde blitt bra uansett, men min venn homeopaten trodde naturligvis ikke det.

Det kan da ikke skade å prøve. Homeopaten er tross alt både hyggelig og intelligent i tillegg til at han løper fortere enn meg på maraton. Sist stilte han meg en drøss med underlige spørsmål Jeg fikk spørsmål både om søvn, mat og sans for humor og han konkluderte med at Sulphur var riktig valg av medisin. Etter litt googling (hvordan klarte vi oss uten google?) har jeg funnet ut at dette er fordi jeg er en sulphurpersonlighet (se link under). Da er jeg visst en sjuskete, men hyggelig og intelligent framtoning... ja, ja, de fleste av oss har dårlig selvinnsikt... ;-)

Nå har pillene kommet og jeg er klar. Fire sukkerkuler under tunga tre ganger daglig i tre til fem dager er instruksen. I tillegg må jeg kutte ut kaffe og kutte ned på sukker i 14 dager. Det siste blir tortur for en sulphurpersonlighet som stort sett har konsumert minimum åtte kopper kaffe allerede før kl. 12. Sukker vil jeg ikke snakke om (det er ikke så mye sukker i marsipan... eller?) Sulphurpersonligheter har visst ikke så veldig god selvkontroll...

De nærmeste dagene skal alle tegn på latent sykdom blusse opp. Homeopatien vekker visstnok kroppen til å ta opp kampen og da hører noen dagers forverring til. JUHU!!! Jeg er klar for kamp!!!





NIFAB

Sulphurpersonlighet

Dry needling. Er det smart?

Jeg har vel forsåvidt bestemt meg for å la hælen min få fred etter mislykket behandling med trykkbølgebehandling og kortison. Både lommeboka og hælen har nok godt av det.

Men så har jeg blitt anbefalt noe som kalles for "dry needling". Jeg er bare en telefonsamtale og en biltur unna å prøve det, men er skeptisk. Så vidt jeg forstår er det i likhet med trykkbølgebehandling nok en metode som lager irritasjon ved skadestedet og framskynder heling av den grunn.

Min umiddelbare lekmannstanke er at jeg ikke er langt unna å gjøre samme jobben ved å løpe med minimalt dempede sko.
Jeg forstår naturligvis at nålene går dypere , men likevel?

Tar jeg feil?

Er det noen der ute som har erfaring å dele?

Fra Norges Idrettskiropraktisk Forening

Og naturligvis klamrer jeg meg til det beste Googleresultatet:

The Method
A needle is used to puncture the plantar fascia of your numbed foot. This breaks up scar tissue and causes minor bleeding, which recruits blood cells to heal the tissue. Some doctors follow up with a steroid injection.

The Result
A study reported a 95 percent cure rate for dry needling combined with steroids. Though that may not even be necessary. "I use dry needling alone, and it's about 90 percent effective," says Levon Nazarian, M.D., of Thomas Jefferson University in Philadelphia.