Romaner på norsk om løping er sjelden vare. Jeg kjøpte den gjennom Kondiskontoret, men har i ettertid oppdaget at den også kan kjøpes til Kindle. Om noen vil ha mitt eksemplar sender jeg det kun til portopris. Bokhyllene raser snart i heimen.
Boka handler om Vemund. Han har samboer , et barn og en altoppslukende hobby. For oss som har brukt mye av livet til mer eller mindre seriøs løpstrening er boka full av kjente situasjoner. Det er tydelig at boka er skrevet av en mann som leser selv.
Boka er en klar advarsel til mosjonsavhengige. I lysten på å ta ut det beste av seg selv er vi nok mange som i perioder glemmer at vi i motsetning til toppidrettsutøvere ikke har dette som fulltidsjobb. De fleste andre har både jobb og familie som skal pleies. Det fins viktigere ting i livet enn å løpe tjue sekunder fortere på mila (tror jeg...). For utenforstående er besettelsen totalt uforståelig og vi som driver med det unnskylder med at det er en sunn besettelse, for trening er jo sunt.
Sannsynligvis ligger det også en dypere mening her da besettelsen kan overføres til andre ting, men jeg velger å ikke begi meg ut på tungsindige tolkninger.
Boka er lettlest og definitivt obligatorisk lesning for løpere. Den er tidsaktuell og både barfotløping og 4X4-trening er temaer som blir nevnt.
Jeg leste den i et jafs og ble underholdt på tross av at jeg syns Vemund var en utrolig irriterende type. Jeg fikk ikke mye sympati med ham. Jeg syns også han var utrolig lettspydd. Jeg har aldri sett noen som har spydd under intervalltrening eller VO2maks-test noen gang, men hvem vet, kanskje dette er selvopplevd av forfatteren.
Også en liten irriterende detalj; hvis det kommer et nytt opplag håper jeg ordet superkompresjon blir rettet opp til superkompensasjon.
Boka anbefales som strandlektyre for løpere og deres pårørende. Den kan skape mange gode diskusjoner rundt i de tusen hjem.
Boka kan kjøpes her.
Og Kindleversjonen her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar