Løpsavhengig – runaholic

 

 

Ok. Jeg kan like gjerne innrømme det overfor meg selv og andre. JEG ER LØPSAVHENGIG! Jeg er ikke helt sikker på om det er bedre enn annen avhengighet. Løpsavhengige løper gjennom belastningsskader, sykdom og smerter og vi løper fra plikter og avtaler. Vi kan alltids skylde på at løpingen er sunn. Til et visst punkt er nok det også sant, men det fins en grense for alt og kroppen trenger faktisk hvile av og til (for ikke å si ofte). Det er den vanskelige biten og for mange av oss er det mangel på restitusjon som gjør at vi blir stående på stedet hvil treningsmessig.

 

En ikkeløper  har sagt at man blir ikke eldre av å løpe mye, man bare ser eldre ut… Speilet mitt er enig  der.

 

Vi leter alltid etter grunner til å løpe videre uansett. Løpeforum på internett er fulle av innlegg som "det ene kneet har blitt dobbelt så stort som det andre og jeg har lett feber, kan jeg fortsatt løpe  rolige turer?" "Ja da", svarer de løpekloke. "Du taper kneet og tar febernedsettende, det virket på meg…"

Selv har jeg hatt et rimelig sykt forhold til tall i løpingen. Har jeg bestemt meg for å løpe 15 kilometer og ser på klokka når jeg står ved inngangsdøra at klokka står på 14,8 må jeg løpe noen runder rundt huset for å komme opp i 15. Det er da jeg håper ingen av naboene ser meg.; -) Hvis jeg deltar på fellesspinning og instruktøren avslutter etter 41 minutter blir jeg sittende i fire minutter å tråkke alene. DET SKULLE DA VARE I 45 MINUTTER! Jeg har også listet meg ut sent søndags kveld og løpt en kilometer fordi ukesvolumet var på 84 og ikke 85. Rettelse: Jeg har VELDIG ofte listet meg ut søndags kveld… Her skal alt på bordet.

 

 Da jeg fikk GPS-klokke og oppdaget at jeg i årevis hadde feilmålt de faste rundene holdt verden på å rase sammen. Tenk at jeg har ført minimum 2 kilometer i uka for lite i uka over mange år. Det må vel til og med en ikkeløper forstå at er dramatisk.

For en tid tilbake skjedde det noe fryltelig. Jeg har siden jeg flyttet til Minnesund for 15 år siden hatt en fast formsjekkrunde i nabolaget. Helt plutselig uten at jeg ble advart begynte de gradvis å legge om veien og lagde et helt nytt trafikksystem Runden min er borte. ER DET MULIG! Jeg tror egentlig ikke jeg er kommet over det enda.

 

Jeg aner ikke hva det er med løpingen som skaper den totale avhengigheten. Det hjelper rett og slett ikke med annen aktivitet. Sykling, ski og treningssenteraktivitet er bare irriterende. JEG MÅ LØPE! Alle problemer virker større når jeg ikke får løpt. Det psykiske forsvaret brytes helt ned og jeg er hele tiden oppmerksom på at noe mangler. Suget er der hele den våkne tiden av døgnet. Hvorfor i all dager skaper ikke annen aktivitet den samme roen?

 

For uinnvidde må det fortone seg som helt underlig at noen blir totalavhengig av å flytte den ene foten rytmisk foran den andre, gjerne så det gjør skikkelig vondt. Det som er like underlig er at jeg ikke begynte å løpe før jeg var godt passert tredve og jeg kan ikke huske at jeg var et ustabilt vrak før det.

 

Jeg tror nesten jeg bør advare folk mot å begynne med løping. Kanskje det burde stått en advarsel på løpesko og tights: "Kan være sterkt avhengighetsskapende og føre til sykdom og belastningsskader".

«Gje ungdommen ei flaske brennevin før idretten tek dei», som Per Inge Torkelsen uttrykte.

Jeg kan konkludere med at det ikke er jakten på sunnhet eller gode tider som først og fremst driver meg. Det er et indre sug etter løping og jeg hadde løpt akkurat like mye om jeg ikke hadde deltatt i konkurranser.

 

Søndags kveld løp jeg 6,5 kilometer på asfalt med et par Newton Gravity på føttene. Hælen verker fortsatt, men det hjalp noe ubegripelig på psyken…

 

Fra boka "Anatomy for runners" (en liten skatt for løpsavhengige):

 

     Can I run through injury?

 

1.      On a 10-point scale, pain during the run should be no greater than 0-3.

2.      Pain should not be severe to the point where you limp during or following the run.

3.      The long run should be more than half the regular weekly volume.

 

 

Selvanalyse for å rettferdiggjøre løping: Smerte under løping er på under 3 på skalaen og hvis jeg tar meg sammen klarer jeg å ikke halte dagen etter (bortsett fra om morgenen da, men da er jeg jo ikke skikkelig våken så det teller ikke) Punkt 3 er ikke aktuelt for tiden. Jeg har ikke noe ukesvolum...

 

Løping er billigere enn terapi..