Kinvara som ikke er Kinvara

La meg bare helt først nevne at denne historien ender godt selv om begynnelsen er trist.

Terrengversjonen av Sauconys Kinvara har nå blitt mine til odel og eie. Førsteinntrykket var helt fryktelig. De er rett og slett stygge! De er svarte og ser til forveksling ut som fotballsko.

Jeg ser ikke helt hva som forsvarer å kalle disse skoene Kinvara. De er mye hardere i dempingen enn Kinvara, de har ikke den rause tåboksen som Kinvara har, og formen på skoen er helt annerledes. De er også produsert i et annet, mye stivere materiale. Hva er da igjen? Jeg har nesten Saucony mistenkt for å prøve å lure Kinvarafans som meg.

At de var stygge visste jeg forsåvidt og det kan jeg leve med (alene i mørket...). Det var jo bildet av dem der jeg bestilte. At tærne får så dårlig plass trodde jeg ikke i og med at skoen har Kinvaranavnet. Det er definitivt ulempen med å bestille sko fra det store utland uten å prøve først. 

Førsteinntrykket pleier å ha alt å si, men jeg må jo prøve og det hender faktisk at sko kan løpes inn selv om det er uhyre sjelden. Jeg tar sjansen på å ofre en tånegl eller to. 

Da har jeg prøvd skoene akkurat en så lang runde som ankelen min tåler. Jeg ble lykkelig overrasket. Starten på runden min er er stykke på asfalt og det var ikke skoene laget for. Ihvertfall for mine føtter er dette en ren terrengsko, men brukbar på grus og stein. Hovedproblemet er ikke dårlig demping, men at såla lugger og henger igjen i underlaget. Det er mulig at det bare er et spørsmål om teknikk, men uansett kan man kanskje ikke vurdere terrengsko ut ifra asfaltegenskapene.

Jeg nevnte først at skoen var trang framme. Det jeg ikke oppdaget er at de er utstyrt med en slags halv sokk foran. Det gjør at de ikke gnager framme og faktisk kjentes behagelige ut selv om de satt stramt. 50 minutter uten sokker helt gnagsårløs gir mer enn godkjent karakter.

Dempingen som ikke kan sammenlignes med gatekinvaraen var faktisk også ganske behagelig. De er ganske stive og harde, noe som gir ganske god respons fra underlaget. Personlig kunne jeg tenkt meg litt mer kontakt, men det er definitivt pirk. Det er heller ikke helt dumt å ikke kjenne spisse steiner langt opp i knehasen.

Såla er en skikkelig terrengsåle. Jeg prøvde den i vått gress over en bred bekk, på steiner og sleip sti og skoene satt som støpt. Det var nesten så en gammel asfaltelsker trivdes med litt teknisk løping.

Alt i alt. Denne modellen har ingen verdens ting til felles med den tradisjonelle Kinvaraskoen, men jeg liker den.

Skoene ligner fortsatt på fotballsko. Da jeg traff en turgående nabo passet jeg på å gjøre ham veldig oppmerksom på armen, så han ikke skulle tro at jeg har blitt fotballfan...