Da kan jeg ikke lenger si at løpssesongen 2013 ikke ble noe av... Bare nesten.
Jeg har vært påmeldt dette løpet to ganger før, men har klart å lete opp gode grunner til å ikke møte opp. Jeg syns egentlig ikke det er så veldig gøy å presse meg i motbakkene. Som ultraløper er jeg opplært til å gå i motbakker for å spare krefter. Men dette er et lokalt løp (start 100 meter fra arbeidsplassen min). Og lokale løp syns jeg at bør støttes.
Jeg er vant til å bruke den første timen på å finne rytmen og bli varm. Det går ikke når jeg skal løpe 4,3 km.
Det jeg var mest bekymret for i dag var naturligvis ankelen. Den overlevde. Naturligvis er den vond, men det er visst i følge kiropraktoren greit.
Jeg bestemte meg for at en tid på rundt førti minutter var en grei plan. Jeg løp løypa på 45 minutter i forrige uke og litt fortere må vel være greit i en konkurranse tenkte jeg. Det skjemaet viste seg å være baktroppen og akkurat nå er det helt greit. Det ser ut for at de fleste på mitt nivå valgte å melde seg på i mosjonsklassen.
I 2013 er jeg helt uten ambisjoner. Jeg løp mye, gikk litt, passerte noen, fant aldri motivasjon for å presse over terskel, men fikk i følge pulsklokka en pen terskeløkt. Og på toppen var det bananer, saft og medalje.
Oppsummering:
- Motbakkeløp er for tøffere folk enn meg.
-Jeg er i elendig løpsform.
-Ankelen liker motbakketrening.
-Er det virkelig mulig å nå toppen på under 24 minutter, som vinneren og en par til gjorde?
-Hvis det passer inn stiller jeg også neste år.
Løpet anbefales for de som liker motbakkeløp. Alt fungerte bortsett fra toaletter, som består av en dobbel utedo.
Men en ting motbakkeløperne ikke snakker om er at du må kreke deg ned igjen... Det er vondt det...
Foto: Bjørn Saksberg
Foto: Bjørn Hytjanstorp
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar