Akkurat nå ser det ut til at jeg kommer til å løpe mitt livs første motbakkeløp i morgen. Jeg meldte meg på for en halvtime siden. Traseen kjenner jeg som min egen bukselomme så jeg vet hva jeg går (løper...) til. Den går rett og slett bare oppover.
Jeg har prøveløpt to ganger i forrige uke så da vet jeg at jeg klarer å komme til toppen litt fortere enn sistemann i fjor. Uansett må jo noen være sist.
Sannsynligvis trenger jeg hjelp ned igjen, men jeg vet det er dyktige folk i Røde Kors i distriktet så det tar jeg med knusende ro.
Jeg ber alle om bare å ønske meg lykke til. Jeg vil ikke høre et eneste argument mot å stille...
Fra forrige ukes prøveløping av Åneskoll Opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar