Jeg er ikke helt sikker på hva vi fisker etter

I vår familie er det nå fire sportsfiskere. Eller egentlig er det tre sportsfiskere. Den fjerde er med for å knyte knuter, ordne opp i snører som har vaset seg sammen, komme med dårlige råd og være moralsk støtte.

Fisketurene våre ser veldig pene ut på bilder, men som vi alle vet. Bilder lyver. Noe av det som ikke kommer med på bildene er mygg, regn, klissvåte klær, ting vi mister i vannet og en utålmodig far. 

Å prøve å rydde opp i tre fiskesnører som har satt seg sammen mens man sitter i en sky av mygg og knott er beinhard mental trening.

Gutta, spesielt trettenåringen, leser alt han kommer over om fisking. De kan mye både om vær, vindretninger og sluker. Åpenbart har nok fiskene lest det samme så de forstår at en  kobberfarget spinner fra Abu er bare juks eller at maggot stort sett blir servert sammen med en krok med mothaker.

Vi innrømmer det. Vi har aldri fått en eneste fisk, men det har helt sikkert nappet og det har ikke vært småfisk. Det skal være sikkert og visst.

Vi fortsetter å fiske og måler suksess i antall mistede sluker. Vi får jo turen og masse frisk luft, som voksne forstandige mennesker pleier å si.

Myggen beit og fisken vakte...

Her går det en sluk til en verdi av femtini kroner...

Prinsessa i flokken har naturligvis rosa prinsessestang.

Her bestemte vi oss etterhvert for at det var like gøy å bade.