Skechers Gorun Ultra

Da har jeg løpt noen turer i Skechers Gorun Ultra. Jeg har prøvd dem både på tredemølle, på asfalt, grus og i lett terreng.

Førsteinntrykket tror jeg ikke jeg dveler mye med denne gangen. Kort og greit kan jeg si at jeg har følt meg tryggere på balansebrettet mitt. Heldigvis har jeg lest såpass mange godord om skoene at jeg ikke ga opp med en gang. Dette er spesialsko til spesiellt bruk.

Skechers har rett og slett laget et par sko til ultraløping. Tanken er at de skal gi nok demping til å holde i de riktig lange løpene. Etter min mening er de uegnet til korte løp (og i mitt hode er også maraton et kort løp).

Lavdroppsko med mye demping er veldig populært i ultramiljøet. Det ser ut for at færre løper med såkalte barfotsko som Vibram five fingers, men at lav dropp har kommet for å bli. Gorun Ultra har 8 mm med såle, men sålen er laget for å tas ut og man får da en mer fleksibel sko med 4 mm drop.

Skoene er omtrent like mye dempet som de minst dempede Hokaskoene og koster en tredjedel. Jeg har spøkefullt kalt dem "fattigmannshoka", men det er ikke mye i dem som minner om billigsko. Skechers er allerede store på barnesko og fritidssko så jeg har en teori om at de priser lavt for å komme seg inn i løpemarkedet.

I USA er ultraløping synonymt med løping i lett terreng og på sti, så skoene er forsynt med en aggressiv terrengsåle. Jeg har prøvd såla på vått gress og der satt den som støpt, men ellers syns jeg det er litt vanskelig å holde balansen når jeg våger meg litt utenfor veien. Det kan være at det går bedre med tilvenning, men verdt å huske på hvis jeg skal løpe langt med dem. Og for kroniske overtråkkere ville jeg trykket en advarsel på dem. Jeg har lest at de er vanntette. For noen kan det være et problem da de ikke slipper vann ut igjen når det først har kommet inn. På Skechers hjemmeside anbefales det å gå opp en halv skostørrelse. Jeg anbefaler å gå ned en halv størrelse. De er brede og har romslig tåboks. 

De leveres i rødt eller svart. Jeg fikk ikke tak i rød, men klarte heldigvis å matche antrekket likevel.

Første turene hadde jeg på tredemølle. Det var bare fælt. Følte ikke at jeg hadde kontroll i det hele tatt og problemankelen min ropte hjelp og lagde knaselyder allerede etter en knapp halvtime.

Men jeg ga ikke opp og det er jeg lykkelig for. Straks jeg fikk med meg skoene ut skjedde det noe. Litt tilvenning og sjøsyke første kilometeren før det løsnet og da løp jeg helt smertefritt i ti kilometer. Jeg tror timene på balansebrett har hjulpet meg der.

Konklusjonen er fortsatt at dette er sko for et spesielt formål og det er de også markedsført som. I og med at de er så godt dempet gir de null løpsfølelse og fart kan bare glemmes. De fungerer som terapisko for rekonvalesenter som meg og helt sikkert på de lengste løpene der minst mulig belastning for føttene er viktig fremfor fart. Skoene er helt ulike alt annet jeg har prøvd før ( har ikke hatt Hoka) og jeg trengte trening for å holde meg på beina. 

Dette er sko som gjør meg godt og kan hjelpe meg fram mot bedre løpsform igjen. Men følelsen av å spise karameller med papiret på er sterkt tilstede.