Tur til Brumunddal.

I dag har jeg vært hos kiropraktor. I følge den nederlandske fysioterapeuten befinner den beste kiropraktoren i distriktet seg i Brumunddal. Og jeg tør ikke overlate føttene mine til hvem som helst. Den beste hadde lang venteliste så jeg sa ja takk til den nest beste på samme senter. Da det viste seg at den nest beste rådførte seg med den beste er jeg meget fornøyd.

Kiropraktorsenteret var topp moderne. 

Alt var veldig rent og stilfullt. På venterommet var det hengt opp tre malerier av nakne damer (det kommenterer jeg ikke siden dette er en offentlig blogg ).

Toalettet var også verdt et besøk. Flislagt og gullende rent. Jeg tror til og med Klevstul hadde gitt terningkast 6 der (intern).

Damen bak skranken var overhyggelig på Hedmarks vis. Her følte jeg meg sett. Jeg tror jeg begynner å få litt sans for det private helsevesenet, også jeg som er gammel sosialist. Hmm ...

Etter å ha fylt ut et skjema ble jeg kalt inn på sekundet til riktig tid.

Kiropraktoren var en ung kjekk mann og senere skulle det vise seg at også den andre kiropraktoren var en ung kjekk mann. Om kiropraktorer generelt holder seg godt eller om de virkelig var veldig unge er jeg alt for høflig til å spørre om. Man har da oppdragelse!

Inne hos kiropraktoren lyste det opp en stor blå skjerm med instruksjoner for hvordan man oppfører seg hos kiropraktor. Kvinner skal b.l.a. beholde BH på, hensynsfullt... 

Kiropraktoren var tvers igjennom hyggelig og interessert. Vi hadde en lang samtale der jeg forvirret ham med ikke helt å klare å gjøre rede for vondtene mine før skaden. En ultraløper har da annet å gjøre enn å kjenne etter vondter hele tiden.

Så var det tid for fysisk undersøkelse. Ankel og hæl ble trykket, dradd, vridd, ja rett og slett mishandlet. Så ble den beste kiropraktoren kalt inn og gjorde det samme. De var ikke i tvil om at noe ikke var bra inni ankelen. Så måtte ryggen undersøkes, fordi tyngdepunktet til hælen ligger i ryggen og hofta (tror jeg han sa). Derfor burde rygg og hoft også være skjev og vond. Men der var det ingen fare. Ryggen min er sterk som på et pakkesel!

Deretter tok de sammen røntgenbilder av ankel og rygg i alskens vinkler. Etter fotografering fulgte en lengre diskusjon på bakrommet mellom den beste og den nest beste.

Jeg leste veteranbilblad. 

Konklusjon: To ben i ankelleddet står for nært hverandre så de treffer hverandre når jeg løper (hvis jeg forsto rett). Jeg fikk selv se bildene på storskjerm. Kiropraktoren skal klare å få det på plass, men det tar nok tid, men så lenge jeg tar fått en diagnose er jeg tålmodig.

Han dro og vred med et knepp på ekte kiropraktorvis og ga meg løpeforbud til mandag og ny time på tirsdag. I kveld knepper det høyere enn noen gang når jeg går. Håper det er et godt tegn...

Da har jeg altså offisielt konvertert fra hælskade til ankelskade.

Og hele moroa kostet bare 250 kr.