Tur til Raufoss, et innlegg for min nærmeste familie og andre spesielt interesserte.

På fredag fikk jeg endelig besøkt en skikkelig dedikert fysioterapeut. Terapeuten fikk jeg anbefalt av nok en kar på jobben som løper fortere enn meg... Det er den type folk jeg lytter til...

Av alle steder skulle det vise seg at ekspertisen befant seg i et nedslitt lokale  på Raufoss.

Fysioterapeuten jeg besøkte er nærmere 60 enn 50 og kommer opprinnelig fra Nederland, men har bodd mange år i Norge og nederlendere har sjelden språkproblemer. 

Konsultasjonen startet i en Chesterfieldstol. Fysioterapeuten hadde satt meg opp på siste time , senteret var tomt og han ga inntrykk av å ha all verdens tid. Tenk så fantastisk endelig å bli undersøkt skikkelig. 

De to andre behandlerne jeg har vært hos har bare spurt meg hvor jeg har vondt, så har jeg pekt på et punkt på hælen. Den første behandlet punktet med rådyre trykkbølgebehandlinger. Nestemann satte litt billigere kortison.

At  plagene har en årsak og at hælen samarbeider med resten av kroppen reflekterte ingen av dem over.

Etter en lang prat prøveløp jeg litt på tredemølle og fram og tilbake på gulvet. Gaselleselvbildet fikk en real knekk da jeg fikk beskjed om at jeg har en forferdelig løpsstil. Jeg løp visst til og med verre enn den kollegaen som anbefalte meg å reise til Raufoss. Der fikk jeg den! Fysioterapeuten har fått med seg forfotdebatten og merket seg at jeg landet på midtfot. Han mente det så unaturlig ut og kan gjøre at jeg får ujevn belastning på foten. Han vil nok gjerne ha meg litt mer på hæla.

Jeg prøvde også diverse balanseøvelser som fikk meg til å føle meg som Bambi på isen, så der har jeg nok mye å hente.

Etterhvert havnet jeg på benken. Han trykket og vred og bendte føttene i alle retninger. Jeg satte veldig pris på at han mange ganger under samtalen ristet på hodet og uttrykte; "jeg aner ikke hvordan jeg skal hjelpe deg, Einar" . Ærlighet liker vi! 

Så kom de beryktede nålene jeg ventet på (dry needling). Han dro frem et sett med lange nåler og stakk i leggmuskulaturen. Det ga en underlig boblende følelse og et slags rykk  når det ble vellykket. Det skal løsne opp muskulaturen litt og muligens hjelpe litt på plagene mine. Det ser ut for at det er en veldokumentert metode.

En foreløpig konklusjon eller hypotese er at skaden er sammensatt. I dag har jeg ikke Plantarfascitiis, men jeg kan ha hatt det før trykkbølgebehandlingene selv om det er usannsynlig i og med at smertene debuterte akutt. Det er sannsynlig at årsaken ligger i ankelen. Jeg har vondt i ankelen når jeg løper og i hælen etterpå og om morgenen. Jeg har hatt noen stygge overtråkk, men aldri fått tatt bilde av ankelen eller gjort noe med det. Jeg har siste året hatt en kneppelyd i ankelen som egentlig ikke har bekymret meg mye. Det er jo masse ulyder i en gammel mannekropp har jeg tenkt. Å rulle med skuldrene er som å røre i en boks legoklosser uten at det er tema for refleksjon i mitt hode.

Nå har jeg fått anbefalt en kiropraktor i Brumundal. Der ringer jeg på mandag. Med litt flaks kan det faktisk hende at han kan knekke på plass noe. Etter at jeg har vært der skal jeg tilbake til Raufoss for å få et treningsprogram for å få økt styrke og stabilitet. Det kan også hende at han supplerer med litt ltrykkbølgebehandling.

Jeg er veldig fornøyd med besøket. Dette lover bra. Da vi var ferdige så jeg på klokka og han hadde brukt nesten to timer. Hvor mye jeg betalte? 300 kr for overtid, nåler , samtale og undersøkelser. Utrolig!

Nå er jeg optimist. Jeg overhørte det han sa om at ankelen muligens kunne trenge kirurgi og at jeg muligens må vurdere å sette ned aktivitetsnivået og hørte det positive. Brumundal, here I come!!!

I dag har jeg postmaratonbein, så noe effektivt må nålene ha uttrettet...