Einar gjør ting han ikke kan...

I dag har jeg debutert som spinninginstruktør. Spinninginstruktører er ofte veldig upopulære. Jeg kjenner veldig mange som misliker spinninginstruktører. Selv har jeg et nøytralt forhold til slike folk. Jeg er også vant med å være upopulær både som hovedverneombud og far.

 Jeg har hørt at den verste replikken en spinninginstruktør kan avslutte med er: "Dette var deilig dere!". Spinninginstruktører elsker stort sett melkesyre mer enn sjokolade, men 99% av de som befinner seg i en spinningsal har møtt opp fordi de føler at de må. Og en av grunnene til at folk oppsøker denne aktiviteten er at etter timen kan den fæle melkesyra erstattes med sjokolade. Mange får bedre samvittighet da .Det  er bare en bitteliten del av befolkningen som faktisk nyter å ha vondt på trening. 

Spinningen jeg snakker om er personalspinning på jobb. Hver Onsdag fra 15-16 har vi arrangert spinning og jeg har vært selvutnevnt motivator og innpisker i form av mer eller mindre godt formulerte mailer og lovnader om premier og masse skritt til aktivitetskonkurransen som vi er i gang med. Aktivitetskonkurransen er også satt i gang av undertegnede. Jeg kan tenke meg at de som syns det er helt greit å tilbringe fritiden sin på sofaen får en viss kvalmefølelse av å se meg i gangene. Beklager folkens, jeg mener det godt.

Oppmøte har vært fra omtrent fra 4-12 personer hver gang. Det forholdsvis labre oppmøtet går ikke bare på det at folk ikke vil spinne, men at det på en døgnåpen bedrift er vanskelig å finne en tid som passer alle. 

Denne gangen hadde jeg som vanlig sendt ut en påminnelsesmail der jeg lovet både gull og grønne skoger på grunn av min debut som spinninginstruktør. Jeg velger å ikke tro at det labre oppmøtet hadde noe med min debut å gjøre. Men hvem vet...

Uansett, de fire som møtte opp var topp motivert for å bli plaget og jeg var klar for å ta på meg rollen som plager!

Egentlig er det litt stas å sitte på en sal og ha makt, men de færreste tør å si det høyt inkludert meg selv. Jeg tror egentlig ikke jeg tør å si det til meg selv engang.

Jeg startet meget pent med smektende gitartoner fra Carlos Santana og ga en lavmælt, kameratslig instruks om at nå skal vi bare varme opp så vi tar det helt med ro. 

Deretter kom sangen som skulle gi meg og de tilstedeværende cowboyfølelsen, Big and Rich, "Save a horse, ride a cowboy". Yeeha!!! Nå er jeg en cowboy som skal temme hester. Dette er jeg flink til. Akkurat når alle trodde det kunne bli en kosetime kom overraskelsen, 9 minutter motbakke rett på uten pause. Hold takten, bli sittende, vi øker intensitet hvert andre minutt. Jeg skrur opp de sugende rytmene til Prodigy langt over anbefalt decibelgrense og roper ut ordrer. Jeg lever meg helt inn i musikken og har det veldig bra. Jeg er ikke helt sikker på om de i salen føler det samme, men Einar Cyvin LEKER ikke spinning. Jeg avslutter bakken med å rope at det siste minuttet kjører dere absolutt så hardt som dere klarer.Puh! Da var første intervall over og alle ser veldig slitne ut. Det er også en del av planen min. 

Så kommer cirka to minutter pause. Hank Williams III, mannemannen og countrypunkeren over alle. Sangen passet kanskje ikke helt når spinninginstruktøren også er AKAN-kontakt og avholdsmann, men pytt, "Getting drunk and fallin' down"! Yeeha!!! Jeg elsker den mannen. 

Så!!! Klar-ferdig-gå ! Let's roll! Deep Purple fyller høyttalerne med Burn. Kan det bli bedre? Sitt i to minutter, stå i to minutter. Øk på, ikke skru ned intensiteten, hold rytmen. Jeg eier lokalet. Jeg kan , jeg mestrer! I rusen ropte jeg til en av deltakerne som skrudde på justeringsskruen. Hun skvatt til som om hun brant seg. Unnskyld...;-) Seks minutters slit, vi overlevde og premierer oss selv med Beach Boys, mykt som fløyel og perfekt til å få bort litt Bootcampfølelse for en stund.

Idyllen brytes av Foo Fighters, "All my life", en skikkelig energilåt. Nå trør vi bare så fort vi kan! Stå på! Melkesyra bobler. Det skal gjøre vondt, nå er vi halvveis, kom igjen, hold ut hele låta! Puh.

Little Feat fyller høyttalerne med en litt ukjent låt med Lowell George på vokal. Litt fordi Little Feat er et innmari koselig band , mest fordi den varer akkurat i to minutter som jeg anser som en passelig pause for å få ned pulsen litt.

Klart for siste intervall, jeg er i cowboymodus fortsatt og nå skal vi inn i en nærdødenopplevelse. Når Einar Cyvin er kaptein LEKER vi fortsatt ikke spinning! Pantera fyller rommet, "Cowboys from hell", den ultimate fireminuttersintervallsangen. Sitt i to minutter og så reiser vi oss. Nå gjelder det ! 30 sekunder igjen! Kjør på alt du har! 10-9-8-7-6-5-4-3-2-1. FERDIG !!!

Monty Python tar over med kultklassikeren "I like chinese" og vi roer helt ned. 45 minutter går fort i godt selskap og de som møtte opp sa at det var en bra time. Jeg velger å tro på dem og melder meg også som instruktør de dagene jeg har tid til høsten.

Jeg tror jeg har funnet sider ved meg selv jeg ikke visste om i dag. Jeg tror jeg egner meg perfekt som en sånn spinninginstruktør som ingen liker. ;-)

Nå har vi hatt siste spinningtime før sommeren og det her er eneste sommeravslutningen (det kalles det, men jeg håper det ikke er en avslutning av sommeren) der vi ikke har spist kake.