Et innlegg om mat

Et innlegg om mat hører til på en blogg. Såpass har jeg forstått. Jeg vil snakke om mat og løping. Jeg er ikke helt der andre er når det gjelder dette. Jeg har gått mine egne veier og har lyktes med det. Min erfaring med min kropp er at hvis jeg skal delta i løp som varer lenger enn to timer må jeg ha fast føde. Ellers sier det stopp.

Det er ikke sikkert at alle kan følge mitt opplegg, for jeg er så heldig å være velsignet med labradormage. Jeg har aldri kastet opp under løp eller på trening. Jeg har mistet matlysten og vært kvalm, men det har vært forbigående.

Jeg ser mange har klokkertro på allslags pulver, miksturer og gel. Det funker ikke for meg. Jeg må ha skikkelig mat.

Jeg har trent meg opp til å løpe på full mage. Hvis jeg skal løpe langtur spiser jeg alltid godt rett før jeg går dørstokkmila. Dean Karnazes kan gjerne skryte av at han bestiller pizza på løpetur. Han kjenner ikke storpiseren Einar Cyvin. Jeg legger også av og til turen innom bensinstasjoner eller gatekjøkken for å fylle på med kalorier. Hvis jeg skal løpe langt utenfor sivilisasjonen sverger jeg til god gammeldags matpakke, gjerne med peanøttsmør. Jeg har også gått over til vanlig husholdningssaft eller vasaloppsoppa (blåbærsuppe) på drikkeflaska. Jeg har ikke tro på at konsentrasjonen av elektrolytter har betydning for prestasjonen på mitt nivå, men jeg tar kanskje feil?

Å ha trent seg opp til å trene på full mage kan være veldig smart også i det daglige. Jeg vet at veldig mange må vente i X antall timer eller minutter etter et måltid før de kan trene. Hvis man som de fleste har et visst snev av tidsklemme i livet er det dumt om mageinnholdet skal styre om man kan trene på impuls.

Før løp har jeg et fast regime uansett om jeg løper ti kilometer, maraton eller lengre. jeg spiser havregryn med melk, syltetøy og banan til frokost, deretter to grovbrødskiver ca. en halvtime før start. dette har jeg trent meg opp til og det sikrer at jeg starter med energi og beholder energien ihvertfall første timen. Hvis jeg skal konkurrere mer enn to timer passer jeg på å fylle på med mat allerede etter første timen og deretter minimum hver time.

I fjor løp jeg ikke lenger enn seks timer. Da sverget jeg til smultringer. Minimum en smultring i timen, smultring og gullbrød etter tre timer, YT drikk og smultring etter fire timer i tillegg til litt småsnacks fra arrangøren. Hvis jeg skulle passert seks timer måtte jeg sannsynligvis fylt på med kraftigere kost, hamburger eller lignende. Det er smart å spise godt så tidlig som mulig. Min erfaring er at det koster tid og krefter å hente inn hvis man først har gått tom og da er det mye lettere å bli kvalm.

Enkelt og greit er mitt hovedråd hvis du skal løpe ultra å trene på spising på trening. Selv om du ikke trenger mat under langturene er det lurt å prøve. Ta med deg middagsrester og annet i sekken og putt det i deg. det er veldig nyttig ultratrening. Det høres sikkert dumt ut, men jeg lover. Det er smart. En mage som ikke fungerer har stoppet mange i lange løp.